Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til justisministeren

Dokument nr. 15:330 (2001-2002)
Innlevert: 23.04.2002
Sendt: 24.04.2002
Rette vedkommende: Nærings- og handelsministeren
Besvart: 30.04.2002 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Bondevik I og II har hatt som målsetting "Et enklere Norge" for gründere. En gründer med et nyskapende sjømatprodukt opplever imidlertid at det er langt igjen til dette målet er nådd. Bedriften har ventet i over ett år på å få svar på sin patentsøknad. I mellomtiden ilegges bedriften store dagbøter av SNT fordi den av konkurransehensyn ikke kan oppgi innsatsfaktorene i produktet.
Mener statsråden Patentstyrets håndtering av denne saken er i tråd med Regjeringens mål om "Et enklere Norge"?

Begrunnelse

Fjord Norsk Sjømat AS har investert rundt 15 mill. kr på produktutvikling, markedsføring og utstyr for å få fram et nytt sjømatprodukt. For å hindre kopiering fra konkurrenter har Fjord søkt om patent på produksjonsprosessen. Søknad ble sendt 21. februar 2001, men avgjørelse fra Patentstyret kan ta opptil ett og et halvt år å behandle. En patent vil beskytte produktet i 20 år. For å beskytte produktet fra konkurrenter inntil patent er innvilget, har Fjord Norsk Sjømat AS søkt Statens næringsmiddeltilsyn om dispensasjon fra å oppgi et lovlig tilsetningsstoff. Fjord har fått avslag på søknaden fra det lokale næringsmiddeltilsynet. Næringsmiddeltilsynet i Kristiansund gir i stedet Fjord Norsk Sjømat AS bøter på 1 000 kr dagen. Dagbøtene er nå oppe i over 60 000 kr og truer bedriftens framtid. Gründeren i dette tilfellet betaler en høy pris for lang ventetid på svar fra Patentstyret.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Det er et prioritert mål for saksbehandlingen i Patentstyret at norske patentsøkere som ønsker det og medvirker til det, skal få innvilget patentsøknadene sine innen ett år fra søknadsdatoen, såfremt vilkårene for patentering er oppfylt. Et annet prioritert mål er at patentsøkere innen seks måneder skal få Patentstyrets første uttalelse til søknaden, den såkalte første realitetsuttalelse. I internasjonal sammenheng regnes en saksbehandlingstid på under 6 måneder på første realitetsuttalelse som effektiv.

For søkere å få ferdigbehandlet patentsøknadene sine enda raskere enn innen ett år, vil sterkt avhenge av deres evne og vilje til å medvirke til en raskest mulig saksbehandling. Det er imidlertid langt fra alltid søkerens mål å få innvilget patent fortest mulig. Ofte er det viktig for dem å vente til mulige mothold er kjent og vurdert, slik at patentet når det først er innvilget, står så sikkert som mulig. Denne maksimale sikkerheten får man, på grunn av den internasjonale patentsaksbehandlingen, gjerne først etter noe mer enn tre år.

Det påstås i spørsmålet at bedriften Fjord Norsk Sjømat AS har "... ventet i over ett år på å få svar på sin patentsøknad". Dette gir ikke et riktig inntrykk av fakta i saken. Patentsøknaden ble mottatt i Patentstyret 20. februar 2001 via søkers fullmektig. Patentstyret avga 16. juli 2001 første uttalelse vedrørende søknadens realitet, dvs. innen litt mindre enn fem måneder. Det ble i svaret fra Patentstyret blant annet påpekt en del uklarheter som søkeren ble bedt om å redegjøre nærmere for. Søkeren ble gitt en frist på 6 måneder til å besvare Patentstyrets skriv. Patentstyret mottok imidlertid ikke svar fra søkerens fullmektig før 15. januar 2002, dvs. dagen før utløpet av svarfristen. Etatens skriv nummer to ble deretter oversendt søkerens fullmektig 8. april 2002. Patentstyret uttalte seg deri om oppfinnelsens patenterbarhet, og om hvilke forhold som måtte korrigeres eller tas til følge for at patent skal kunne gis. Det fremgår at Patentstyret kun har mindre anmerkninger av formell art, og at søknaden vil kunne godkjennes raskt dersom disse bringes i orden. Jeg kan ikke se at saksbehandlingstiden skal kunne anses som urimelig lang, sett på bakgrunn av det omfattende arbeidet med gransking av oppfinnelsens nyhet på global basis som ligger bak en første realitetsuttalelse fra Patentstyret. Tidstapet på nesten seks måneder etter Patentstyrets første realitetsuttalelse og til svaret fra patentfullmektigen kom etaten i hende, kan neppe Patentstyret lastes for.

Representanten Arnstad sier i spørsmålet at bedriften "... av konkurransehensyn 'ikke kan' oppgi innsatsfaktorene i produktet". Det synes litt uklart hvorfor bedriften tilbakeholder disse opplysningene. En utlevering av opplysningene vil ikke kunne hindre patentering. Patentlovens krav til nyhet anses oppfylt dersom oppfinnelsen ikke var kjent på søknadens innleveringsdag. Senere offentliggjøring av oppfinnelsens innhold har ingen betydning for patenteringsmulighetene.

Dersom grunnen er frykt for at bruken av tilsetningsstoffet eller hele den patentsøkte teknologien kan bli kopiert av konkurrenter før patentet er innvilget og fullt patentvern oppnådd, vil jeg gi følgende merknad til det:

Patentvernets omfang øker i tre trinn fra søknadsdagen til innvilgelse.

1. Etter at søknaden er innlevert, er ikke offentliggjøringen av teknologien lenger til skade for å få innvilget patent. I tillegg har søkeren såkalt provisorisk patentvern selv om søknaden ikke er offentliggjort. Det betyr at en annen bedrift som utnytter teknologien, når patentet blir innvilget, må regne med å bli erstatningspliktig og måtte avgi i hvert fall fortjenesten fra utnyttelsen, selv om de ikke visste om patentsøknaden, dvs. selv om de var i såkalt aktsom god tro.

2. Det andre trinnet er det vernet som oppnåes etter offentliggjøringen av patentsøknaden. Da kan ingen lenger i god tro utnytte søknaden, og enhver som utnytter teknologien kan bli erstatningspliktig, såfremt patent til slutt blir innvilget, og ikke utover det de endelige patentkravene dekker.

3. Etter innvilgelsen har patenthaveren fullt patentvern for teknologien sin iht. patentloven, med mulighet for sivilrettslig erstatningsplikt og, på begjæring av patenthaveren, strafferettslig forfølgelse.

De konkurransemessige hensyn i den aktuelle bedriftens marked, som ifølge begrunnelsen for spørsmålet kan tilsi at det kan gi konkurrenter en fordel at bedriften oppfyller kravene til deklarasjon av ingrediensene i matvarer iht. næringsmiddellovgivningen, angår i utgangspunktet ikke Patentstyret, så lenge etaten gjennomfører en god og rask saksbehandling av bedriftens patentsøknad. Enhver bedrift innen næringsmiddelbransjen må være kjent med, og etterleve, den lovgivningen som gjelder på området, bl.a. om produktdeklarasjon.

Det blir opp til bedriften å avveie hvorvidt det er bedre å vente med å markedsføre et nytt produkt til patentsøknaden er offentliggjort, for å kunne gripe inn mot konkurrenter som ønsker å kopiere teknologi det inneholder, eller å markedsføre det allerede før den tiden, og akseptere en risiko for kopiering.