Begrunnelse

I Norge har vi i dag i teorien rett til fritt sykehusvalg over hele landet. Pasienten skal selv kunne velge sykehus hvor som helst i Norge og få sine utgifter dekket når det gjelder behandlingen. Allikevel har vi fortsatt køer i helsevesenet. En rekke private spesialister på forskjellige områder gir uttrykk for at de har ledig kapasitet og kan foreta forskjellige operasjoner i sine praksiser dersom betalingen gjør det regningssvarende å utføre jobben. Vi har altså både køer og ledig kapasitet. Dette er et paradoks som er vanskelig å forstå berettigelsen av. I Sem-erklæringen har regjeringspartiene gitt uttrykk for at de ønsker velkommen private tilbydere av helsetjenester og at disse skal likestilles med offentlige tilbud. Når helseministeren nå gir uttrykk for at både pasientene og betalingen for inngrep hos private spesialister skal kanaliseres gjennom de regionale helseforetak virker dette provoserende og unødvendig byråkratisk. Det er fristende å spørre om man ikke stoler på de private spesialistene eller om det er pasientene og deres primærleger som ikke anses i stand til å foreta de ønskede valg. Helseministeren velger nå å legge opp til en sterk kontroll med private spesialister og begrense brukernes frie valg. Pasientene skal ikke selv kunne velge privat spesialist, men skal eventuelt henvises dit etter først å ha vært "silt" av helseforetaket. Jeg må konstatere at helseministeren foretrekker kontroll fremfor effektivitet og det blir vanskelig å tro på noen genuin vilje til å benytte den private, ledige kapasitet.