Skriftlig spørsmål fra John I. Alvheim (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:339 (2001-2002)
Innlevert: 24.04.2002
Sendt: 25.04.2002
Besvart: 03.05.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

John I. Alvheim (FrP)

Spørsmål

John I. Alvheim (FrP): I Legekunsten nr. 1 for 2002 uttaler helseministeren at private legespesialister må ha avtale med helseforetaket for å kunne motta ISF og at pengene skal kanaliseres gjennom helseforetaket, ikke direkte til spesialisten som utfører jobben. Pasienten skal først ha vært henvist til sykehus for så å sendes videre til privat spesialist dersom ventetiden blir for lang.
Anser ikke helseministeren at dette vil føre til forsinkelser for den enkelte pasient og begrensning av valgfriheten?

Begrunnelse

I Norge har vi i dag i teorien rett til fritt sykehusvalg over hele landet. Pasienten skal selv kunne velge sykehus hvor som helst i Norge og få sine utgifter dekket når det gjelder behandlingen. Allikevel har vi fortsatt køer i helsevesenet. En rekke private spesialister på forskjellige områder gir uttrykk for at de har ledig kapasitet og kan foreta forskjellige operasjoner i sine praksiser dersom betalingen gjør det regningssvarende å utføre jobben. Vi har altså både køer og ledig kapasitet. Dette er et paradoks som er vanskelig å forstå berettigelsen av. I Sem-erklæringen har regjeringspartiene gitt uttrykk for at de ønsker velkommen private tilbydere av helsetjenester og at disse skal likestilles med offentlige tilbud. Når helseministeren nå gir uttrykk for at både pasientene og betalingen for inngrep hos private spesialister skal kanaliseres gjennom de regionale helseforetak virker dette provoserende og unødvendig byråkratisk. Det er fristende å spørre om man ikke stoler på de private spesialistene eller om det er pasientene og deres primærleger som ikke anses i stand til å foreta de ønskede valg. Helseministeren velger nå å legge opp til en sterk kontroll med private spesialister og begrense brukernes frie valg. Pasientene skal ikke selv kunne velge privat spesialist, men skal eventuelt henvises dit etter først å ha vært "silt" av helseforetaket. Jeg må konstatere at helseministeren foretrekker kontroll fremfor effektivitet og det blir vanskelig å tro på noen genuin vilje til å benytte den private, ledige kapasitet.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: I dag kan den enkelte pasient selv velge behandlende spesialist og bli henvist direkte fra allmennlege til spesialist. Betaling for behandlingen skjer da delvis gjennom driftstilskuddet fra et regionalt helseforetak og utbetaling av takstrefusjon fra Rikstrygdeverket gjennom normaltariffen samt en egenandel.

I tillegg til dette har Stortinget vedtatt at de regionale helseforetakene også skal få ISF-refusjon for kjøp av dagkirurgisk behandling hos privatpraktiserende avtalespesialister fra 2002. De regionale helseforetakene får således en større valgfrihet fordi de nå også får ISF-refusjon når dagkirurgisk behandling kjøpes utenfor sykehus. På denne måten er det bedre lagt til rette for at de regionale helseforetakene kan ivareta sin sørge for rolle ved å utnytte eventuell ledig kapasitet for prioriterte pasientgrupper utenfor sykehus.

Oppgjøret for denne behandlingen foregår mellom de regionale helseforetakene og den enkelte private aktør både i de tilfellene der behandlingen skjer hos privatpraktiserende avtalespesialister og på private sykehus. Den statlige ISF-refusjonen blir i sin helhet utbetalt til det regionale helseforetaket. Den enkelte private aktør må på forhånd inngå en avtale med det regionale helseforetaket eller et helseforetak om pris.

Henvisning via det regionale helseforetaket eller et helseforetak vil støtte opp om det helhetlige ansvaret det regionale helseforetaket har og plasserer ansvaret for å koordinere tilgjengelige økonomiske ressurser på prioriterte pasientgrupper samme sted. Jeg mener dette vil bidra til å øke pasientbehandlingen på områder hvor det i dag er uakseptabel lang ventetid. Det er viktig å understreke at denne henvisningsplikten ikke innebærer at pasienten fysisk må ha vært innom et offentlig sykehus først. Jeg legger til grunn at aktørene legger opp til praktiske løsninger som sikrer at i de tilfellene private aktører har kortere ventetider enn offentlige sykehus skal dette komme pasienten til gode.

Forutsatt at det regionale helseforetaket finner at hensynet til prioritering av pasienter og kostnadskontroll er ivaretatt, legger vi nå opp til at det regionale helseforetaket skal stå fritt til å inngå samarbeidsavtaler som gir mulighet for direkte henvisning fra primærhelsetjenesten til et privat sykehus eller privatpraktiserende avtalespesialist for utredning eller behandling.

Ved å inkludere private sykehus i det frie sykehusvalget vil en også kunne styrke valgfriheten til den enkelte pasient forutsatt at dette gjelder behandling som også private aktører kan tilby. Jeg har nedsatt en arbeidsgruppe i departementet som skal følge opp intensjonen i Sem-erklæringen på dette punkt og tar sikte på å sende ut et høringsnotat før sommerferien.