Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:52 (1997-98)
Innlevert: 21.01.1998
Sendt: 22.01.1998
Besvart: 28.01.1998 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): "Hva tenker Statsråden å gjøre med arbeids- og læringsmiljøet i skolen?"

Begrunnelse

Undersøkelser og oppslag i media viser at stadig flere lærere ønsker seg bort fra skolen. Spesielt urovekkende er det at mange unge lærere søker seg bort. Ved tilsetting av skoleledere er det stadig færre søkere. Dette er skremmende når vi vet hvilke utfordringer og krav det stilles til denne type jobber.
Alle er enige om målet om en god skole, og norske politikere og opplæringsforvaltningen hevder seg godt i den internasjonale konkurranse om å formulere fine ideelle mål for skole og opplæring. Virkemidlene og ressursene er det imidlertid verre med.
Venstre mener at en god skole bare kan skapes i samarbeid med de som arbeider i skolen, først og fremst lærere og skoleledere.
Den norske lærerstand er en høyt kvalifisert yrkesgruppe som gjør en stor innsats for å gi våre unge en meningsfylt hverdag og som har frembragt den høyt kvalifiserte arbeidskraft som er en forutsetning for landets velstand.
De store og til dels omfattende reformene i grunnskole og videregående opplæring de siste årene har i stor grad blitt vedtatt og gjennomført over hodet på de praktiserende fagfolkene i skolen. I tillegg til at reformene byr på store, nye utfordringer har dette ført til at mange lærere har mistet motivasjon, arbeidslyst og yrkesstolthet.
En stor arbeidsmiljøundersøkelse blant lærere gjennomført av Statistisk Sentralbyrå i 1995 viser at lærere er blant de yrkesgrupper med høyest psykisk belastning og sterkeste ettervirkninger av arbeid. Dette fører til at mange lærere slutter før oppnådd pensjonsalder på grunn av utbrenthet. Undersøkelsen viser også at syke lærere som slutter å jobbe, blir friske av å slutte; og at den største belastningen oppgis å være manglende tid og rammevilkår til å gjøre jobben skikkelig. For dårlige muligheter til å ta seg av enkeltelever med vansker, er et av de største årsaker til slitasje. Mangel på etterutdanning avdekkes også som et stort arbeidsmiljøproblem. Undersøkelser viser også at de problematiske ettervirkningene av arbeidet øker klart med lærernes alder, og virkningene er større for kvinner enn for menn. Tilsvarende undersøkelser for andre yrkesgrupper viser ikke slik aldersavhengighet. Dette er svært alvorlige resultater som de politiske myndigheter må ta på alvor.
Det haster med å gi rammevilkår som gjør det praktisk, og ikke bare teoretisk, mulig å ivareta både lærings- og omsorgsmål i læreplanene og gi den enkelte elev individuelt tilrettelagt opplæring i tråd med elevenes lovfestede rett.
Jeg mener at det er viktigere å sikre kvaliteten i elevenes skolehverdag enn å tilfredsstille byråkratenes og politikernes ønsker om tilbakemelding, dokumentasjon og kontroll.
De omfattende reformene innenfor skolen den siste tiden har ikke blitt fulgt opp med tilstrekkelig ressurser til etterutdanning, læremidler og tid til å utføre nye oppgaver.
Enhetsskole er viktig, men individets plass må være like viktig.
Med dagens ressurser er det imidlertid umulig å gi den enkelte elev opplæring i forhold til individuelle forutsetninger. Både mangel på tid og mangel på plass gjør det umulig å drive undervisning og opplæring i henhold til de idealer som er nedfelt i lovverk og læreplaner.
Mangel på arbeidsplasser for lærerne med vanlig moderne kontorutstyr er også en hemsko. Skolelederne er neddynget av detaljerte administrative oppgaver, og må bli avlastet slik at de kan bruke tid og krefter på pedagogisk utviklingsarbeid.
Det er bevilget midler til etterutdanning av lærere i forbindelse med reformene. Selv om dette representerer betydelig beløp, er midlene helt utilstrekkelig når en tar hensyn til antall lærere og omfanget av de endringer som er innført. Dessuten viser oversikter at midlene pr. lærer varierer med flere hundre prosent mellom kommuner og mellom fylkeskommuner.
I svært mange sammenhenger fremholdes viktigheten av en opprustning av rådgivningstjenesten i skoleverket. Til tross for dette har det skjedd svært lite på området. Dette er et typisk eksempel på at en ikke har tatt på alvor behovet for rimelige rammevilkår for den yrkesgruppen som skal gjennomføre de viktigste reformene for at Norge skal kunne oppnå velstand også i neste århundre.
Læreryrket må gjøres mer attraktivt slik at rekrutteringen blir god.

Jon Lilletun (KrF)

Svar

Jon Lilletun: Jeg er enig i at det er viktig å sikre et godt lærings- og arbeidsmiljø for alle i skolen, både elever og lærere.

Departementet ser det som sin viktigste oppgave å legge til rette for at skolen skal være en best mulig læringsarena for alle elever - uten hensyn til evner og forutsetninger. En viktig side av dette er å sikre at vi har godt utdannede lærere, og at lærernes arbeidsmiljø er slik at det fremmer god opplæring for alle.

Departementet følger reformarbeidet nøye. Signalene fra skolen røper en viss frustrasjon over raske endringer, men også trivsel med nye utfordringer. Stor innsats fra lærerhold har gitt 6-åringen en god skolestart, til tross for midlertidige lokaler, nye fagplaner og ny pedagikk. En undersøkelse utført av Norsk Lærerlag viser bl.a at over 70 prosent av lærerne tror at Reform 97 vil ha en positiv innvirkning på grunnskolen. Den samme undersøkelsen viser at to av tre lærere synes at Reform 97 har gjort arbeidet som lærer mer spennende og interessant.

For Reform 97 er det utarbeidet en egen plan for kompetanseutvikling for lærere. Utdanningskontorene samarbeider her med kommunene, universiteter og høgskoler om gode etterutdanningstilbud. For perioden 1996 - 98 er det bevilget omlag 220 mill. kroner over statsbudsjettet til kompetanseutvikling for Reform 97. Tall fra kommunene gir foreløpig grunnlag for å anslå at det i 1996 er brukt omlag 200 mill. kroner til kompetanseutviklingen, og at forbruket i 1997 vil ligge på samme nivå.

Jeg vil også peke på at fra 1.8.1998 økes basisressursen til ledelse ved ordinære grunnskoler med 6 prosentpoeng.

Når det gjelder arbeidet med tilbakemelding, dokumentasjon og kontroll, vil jeg være våken for hva som tjener sin hensikt, og hva som er blitt dokumentasjonskrav for dokumentasjonens egen del.

Regjeringen vil i løpet av våren ta konkrete initiativ overfor Stortinget for å sikre rammevilkår som legger til rette for et godt lærings- og arbeidsmiljø.

Det vil bl.a. bli lagt fram forslag til ny opplæringslov. Nasjonale standarder som sikrer skolen et godt lærings- og arbeidsmiljø er sentralt i arbeidet med lovforslaget. Dette vil også Stortinget få muligheter til å uttale seg om.

Videre vil jeg legge fram en stortingsmelding om spesialundervisning og den statlige tiltakskjeden. Meldingen vil berøre spørsmål av betydning for elevenes læringsmiljø og lærernes arbeidsmiljø.

Enhetsskolen skal føres videre, men for at enhetsskolen skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, må det samtidig gis rom for mangfold.