Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:342 (2001-2002)
Innlevert: 25.04.2002
Sendt: 26.04.2002
Besvart: 06.05.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): En gruppe mødre har samlet seg for å utveksle erfaringer de sitter med etter å ha opplevd at barnet deres er blitt drept. Gjennom media er vi blitt kjent med krav til endringer denne mødregruppen ønsker å få iverksatt slik at foreldre som i framtiden havner i en tilsvarende grusom situasjon i større grad blir ivaretatt.
Hvilke initiativer vil bli tatt for å imøtekomme disse mødrene, og hvilke vurderinger legges eventuelt til grunn der statsråden ikke ønsker å imøtekomme ønskene som er fremkommet?

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Forbrytelser har alvorlige konsekvenser for dem som rammes direkte og deres nærmeste. Dette gjelder ikke minst foreldre som opplever at deres barn blir drept.

I løpet av de senere årene er det gjennomført flere endringer som har tatt sikte på å styrke ofrenes stilling, herunder omgjøringen av voldsoffererstatningsordningen fra en billighetsordning til en rettighetsordning. I tillegg er det maksimale erstatningsbeløpet økt fra 200 000 kr til 1 mill. kr. Voldsoffererstatningen kommer i tillegg til de generelle støtteordningene som f.eks. sykepenger fra arbeidsgiver, sosiale trygde- og støtteordninger og forsikringer og er ment å kompensere for udekkede tap i forbindelse med en voldsepisode.

Gjennom møter med enkeltpersoner og grupper, som den mødregruppen representanten Thorkildsen refererer til i sitt spørsmål, har det blitt tydeligere for meg at enkelte pårørende befinner seg i en ekstremt vanskelig situasjon og særlige tilfeller kan ha behov for støtte utover det offentlige myndigheter normalt kan tilby.

I slutten av april inviterte jeg den nevnte mødregruppen til et møte for å bli nærmere orientert om deres opplevelser i forhold til politi og rettsapparatet. På møtet la gruppen frem forslag til endringer av dagens ordning. Forslagene omfattet blant annet utvidet hjelp og bistand til pårørende både før og etter rettssaken, endringer i ordningen med bistandsadvokat, pårørendes partsrettigheter i en drapssak og forhold knyttet til økonomisk bistand og erstatning utover det som tilbys i dag. Forslagene fra mødregruppen er nå til vurdering i Justisdepartementet.

Jeg vil også nevne at det på oppdrag fra Justisdepartementet nylig er laget en utredning om fornærmedes stilling i straffeprosessen, med særlig henblikk på behovet for endringer i forhold til dagens prosessordning. Utredningen tar for seg fornærmede i straffesaker generelt, og gjør dessuten rede for eventuelle særlige prosessuelle ordninger som gjelder bare for enkelte fornærmede. Den straffeprosessuelle stillingen til ofre for volds- og seksuallovbrudd er viet særlig oppmerksomhet. Utredningen, som vil bli sendt på høring om kort tid, tar ikke opp rettsstillingen til de pårørende. Departementet vil imidlertid i høringsbrevet reise spørsmål om utvidede rettigheter også for foreldre i straffesaker hvor barn og unge er døde på grunn av straffbar handling (forsettlige og uaktsomme drap, men også andre forbrytelser som ender med døden, særlig legemskrenkelse eller seksuallovbrudd med døden til følge).

På bakgrunn av ovennevnte har jeg på nåværende tidspunkt derfor ikke tatt endelig stilling til de krav til endringer som har kommet fra mødregruppen og andre i tilsvarende situasjoner. Jeg vil imidlertid aktivt følge opp utfordringen.