Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:349 (2001-2002)
Innlevert: 26.04.2002
Sendt: 29.04.2002
Besvart: 07.05.2002 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): Det er varslet en reduksjon av støtten bedriftene får for å ta inn lærlinger. Denne ordningen har vært en sentral forutsetning for å sikre et bredspektret opplæringstilbud for ungdom og for å trygge næringslivet kvalifisert arbeidskraft. Spesielt rammet er industrien og el-bransjen, som alt før Regjeringen fjernet ordningen hadde problemer med rekrutteringen.
Hvordan ser statsråden på dette problemet, og vil det bli gitt kompenserende eller alternative tiltak overfor ungdommen og næringslivet?

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: I regjeringen Stoltenbergs forslag til budsjett for 2002 (St.prp. nr. 1 for 2001-2002) ble tilskuddet til lærebedrifter foreslått innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene, samtidig som den samlede bevilgningen ble redusert. Forslaget ble ikke endret av Regjeringen Bondevik. Den nye regjeringen måtte ta utgangspunkt i det samlede budsjettopplegget, og hadde svært kort tid til rådighet til å gjøre endringer.
Forenklingen av ordningen og reduksjonen i budsjettet ble enstemmig vedtatt av Stortinget i budsjettbehandlingen. På bakgrunn av Stortingets vedtak utarbeidet Utdannings- og forskningsdepartementet nye satser for tilskudd. Rundskrivet som redegjør for de nye tilskuddssatsene ble sendt ut i februar.
Budsjettreduksjonen i 2002 må i sin helhet tas på nye kontrakter som blir tegnet i 2002, mens allerede etablerte kontrakter opprettholder tilskudd etter de satsene som gjaldt da kontraktene ble inngått. Hele innsparingen på de nye kontraktene må også tas i løpet av ett år, selv om lærekontrakter normalt løper over to år og får tilskudd begge årene. Dette gir en større satsreduksjon på nye lærekontrakter enn den relative budsjettreduksjonen ga inntrykk av.
Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett foreslå å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene og oppjustere satsene for tilskudd til lærebedrifter.
Internasjonalt er Norge i en unik situasjon ved at vi har økt rekrutteringen til yrkesfagene, i motsetning til i de fleste andre land som opplever en nedgang i søkningen. Jeg mener at det i tillegg til å ivareta ordningen med tilskudd til lærebedrifter, også er et behov for å tilby en mer fleksibel fagopplæring enn vi har i dag, slik at vi kan imøtekomme behovene til alle elever.
Regjeringen vil utarbeide tiltak for å øke yrkesrettingen i fagopplæringen i videregående skole ved å bedre integreringen av teori og praksis, og ta nødvendige skritt for å få avviklet ordningen med sakkyndig vurdering for at en elev skal få tilbud om alternativt utdanningsløp fram til praksis/lærekandidat. I mellomtiden har Utdannings- og forskningsdepartementet lagt til rette for forsøksvirksomhet for at fylkeskommunene i samarbeid med bedriftene kan tilby alternative opplæringsløp.