Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:350 (2001-2002)
Innlevert: 29.04.2002
Sendt: 30.04.2002
Besvart: 10.05.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Det fremkommer jevnlig eksempler på at beregningen av vann- og avløpsavgifter i kommunene er underlagt mangelfull kontroll og at mangelfullt og/eller uklart regelverk åpner for feilberegninger som oftest går i avgiftsbetalers disfavør. Et nytt, ferskt eksempel er fra Bergen kommune som omhandler et garasjeanlegg med plass til ca. 60 biler som blir avkrevet en årlig vann- og kloakkavgift på 60 000 kr.
Hva vil statsråden gjøre for å fjerne grunnlaget for feilberegning av vann- og avløpsgebyr i kommunene?

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsettes med grunnlag i lov av 31. mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter og tilhørende forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Dette regelverket har til formål å sikre kommunene en finansieringsordning, slik at de kan ivareta vannforsyningen på en god måte og sikre miljømessig forsvarlig borttransportering og rensing av avløpsvann.

Det er et hovedprinsipp bak regelverket at gebyrene skal fordeles på brukere av fast eiendom slik at de i størst mulig utstrekning gir uttrykk for hva det koster kommunen å betjene den enkelte eiendom med vann- og avløpsanlegg. Samtidig må dette prinsippet i en viss utstrekning avveies mot hensynet til administrativt hensiktsmessige og effektive løsninger for kommunene.

Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer gir rammene for de enkelte kommunenes forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Forskriften gir den enkelte kommune stor valgfrihet, slik at de kommunale forskriftene i størst mulig grad kan tilpasses lokale forhold. Forskriftsendringen av 13. juli 2000 styrket abonnentenes rettsstilling på to viktige områder ved at det både ble tatt inn bestemmelser om at den enkelte gebyrpliktige, i tillegg til kommunen, kan kreve at vannforbruket skal måles, og ved at det ble satt begrensninger i bruken av minimumsgebyrer.

Årsgebyret, eller den variable delen av årsgebyret, beregnes enten ut fra målt vannforbruk eller ved at vannforbruket stipuleres på bakgrunn av eiendommens areal. For abonnenter som bruker svært lite vann samtidig som eiendommen deres har stort areal, vil stipulert vannforbruk i enkelte tilfeller i betydelig grad kunne avvike fra det faktiske forbruket. Blant annet på denne bakgrunn fant Miljøverndepartementet det viktig å forskriftsfeste abonnentenes rett til å få betale etter målt vannforbruk. Departementet anser dette som et viktig bidrag for å sikre at abonnentene betaler vann- og avløpsgebyrer som ligger på et rimelig og rettferdig nivå.

Når det gjelder endringen i reglene for minimumsgebyrer, har Miljøverndepartementet i den tiden disse endringene nå har virket, fått et visst inntrykk av at ikke alle kommunale vann- og avløpsgebyrforskrifter overholder kravene til minimumsgebyrer fullt ut. Departementet fant derfor i brev til kommunene av 21. mars 2002 grunn til på nytt å presisere rammene for kommunenes adgang til å fastsette minimumsgebyrer.

Ordningen med særskilt godkjenning av kommunal forskrift om vann- og avløpsgebyrer bortfalt for mer enn 10 år siden. Det foreligger ingen planer om å innføre en slik godkjenningsordning på nytt.

At det ikke eksisterer noen egen godkjenningsordning, innebærer ikke at staten står uten mulighet til å drive kontroll. Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet, jf kommuneloven § 59 nr. 1. Departementet kan i tillegg ta en sak opp til lovlighetskontroll av eget tiltak. Departementets myndighet blant annet i saker som gjelder vedtak om vann- og avløpsgebyrer er delegert fylkesmannen i det fylket kommunen ligger. Fylkesmennene gjennomgår ordinært de kommunale gebyrforskrifter som ledd i tilsynet med kommuner og kommuneøkonomien.

Jeg har ikke grunnlag for å hevde at det på dette området forekommer feilberegninger i utstrakt grad. Vi vet imidlertid at det er stor oppmerksomhet omkring kommunale gebyrer, og det er derfor viktig at det informeres godt om regelverket både overfor kommuner og privatpersoner.