Skriftlig spørsmål fra Morten Lund (Sp) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:373 (2001-2002)
Innlevert: 08.05.2002
Sendt: 10.05.2002
Besvart: 16.05.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): Ifølge dagens regelverk vil ordinær lønn som arbeidstakere mottar, samtidig som de er i tiltaket Arbeid med bistand (AB), ikke gi rettigheter med tanke på dagpenger ved arbeidsløshet.
Vil statsråden få endret folketrygdlovens regelverk slik at ordinær lønn opptjent mens arbeidssøkere samarbeider med AB blir tatt med i beregningsgrunnlaget for dagpenger?

Begrunnelse

AB har som oppgave å hjelpe mennesker som ønsker å komme tilbake til arbeidslivet gjennom tilrettelegging av arbeid. Stort sett gjelder dette mennesker som innehar attføringspenger eller uføretrygd. Etter en grundig kartlegging av arbeidssøkers ressurser og arbeidsønske, blir aktuelle arbeidsgivere kontaktet med tanke på å få fast arbeid. Mange av disse arbeidssøkerne vil ikke kunne oppnå 100 pst. lønn pga. sin funksjonshemning. Men et av de virkemidlene som både arbeidssøkere og arbeidsgivere setter pris på med denne metodikken, er en oppfølging av arbeidsforholdet, også etter fast ansettelse.
Etter dagens regelverk, folketrygdloven § 4-4 første ledd, jf. forskrift om dagpenger under arbeidsløshet fastsatt 26. november 1996 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, har dette fått uheldige følger, ifølge AB-Fosen.
Her er det kommet fram flere eksempler på at nåværende regelverk slår svært uheldig ut for arbeidssøkere i AB. Det kan i verste fall medføre at det ikke lønner seg for arbeidssøker å være henvist til AB. Når AB er et arbeidsmarkedstiltak med hensikt å bistå arbeidssøkere inn i ordinære lønnsforhold, bør regelverket gi disse arbeidssøkerne det samme grunnlag som ordinære arbeidssøkere.
Det kan ikke være noen logikk i at attføringspenger blir tatt med mens ordinær lønn ikke gjør det.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Deltakere i tiltaket Arbeid med bistand er yrkeshemmede med så sterke yrkeshemminger at de har særskilt behov for tilrettelegging. Målet er å integrere dem i ordinært arbeidsliv gjennom å yte bistand på ulike måter. Tiltaket kan tilbys alene eller i forbindelse med andre tiltak, og deltakerne mottar lønn, folketrygdytelser eller stønad til livsopphold. Arrangøren av tiltaket må være del av tilrettelagt virksomhet og det skal være ansatt tilretteleggere i tiltaket. Maksimal varighet er tre år med mulighet til forlengelse i ytterligere seks måneder i spesielle tilfeller.
I folketrygdloven (ftl.) § 4-4 fremgår det at for å ha rett til dagpenger må medlemmet ha hatt utbetalt ordinær arbeidsinntekt av en viss størrelse. Arbeidsinntekt fra deltakelse i tiltak regnes imidlertid ikke med ved vurderingen av om kravet til minsteinntekt er oppfylt. Frem til 1997 ga også slike inntekter rett til dagpenger. Dette ga imidlertid flere uheldige utslag. Personer kunne komme inn i dagpengeordningen selv om deres tilknytning til arbeidslivet kun hadde vært gjennom deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Når slik inntekt ga rett til dagpenger samtidig som arbeidsmarkedstiltak ikke kunne tilbys alle, ville den enkeltes rett til dagpenger være påvirket av hvem Aetat tilviste til tiltak. Dette ble ansett å ha uheldige sider. Videre var det med jevnlig deltakelse på arbeidsmarkedstiltak i prinsippet mulig å få økonomisk støtte fra Aetat i ubegrenset tid. Reglene på dette området svekket derfor dagpengeordningens karakter som en midlertidig inntektssikring. Lovendringen som ble gjort i 1997 medførte at lønnsinntekt fra tiltak som har som formål å gi midlertidig sysselsetting og arbeidstrening ikke skulle gi rett til dagpenger. Lønn utbetalt til deltakere i tiltaket Lønnstilskudd gir fremdeles rett til dagpenger.
Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å gjøre en annen vurdering av dette nå enn det som ble gjort i forbindelse med lovendringen i 1997.
Med bakgrunn i loven og begrunnelsen gitt ovenfor, vil jeg presisere at det kun er inntekt fra ordinære arbeidsforhold som gir rett til dagpenger etter folketrygdloven § 4-4. Arbeidsinntekt fra alle arbeidsmarkedstiltak regnes imidlertid med i dagpengegrunnlaget, jf. folketrygdloven § 4-11. Dagpengegrunnlaget er den inntekten dagpengene regnes ut etter når det er konstatert at kravet til minsteinntekt i § 4-4 er oppfylt. Lønn fra arbeidsmarkedstiltak vil derfor kunne påvirke dagpengenes størrelse.