Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:385 (2001-2002)
Innlevert: 16.05.2002
Sendt: 16.05.2002
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 27.05.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Funksjonshemmede som er avhengig av rullestol og som trenger å bruke taxi som transportmiddel, blir i mange tilfeller belastet med ekstra store utgifter. Tiden en taxisjåfør bruker for å tilrettelegge bilen for rullestoler blir påplusset regningen for passasjeren, som er totalt avhengig av sin rullestol.
Hva kan statsråden gjøre for at rullestolbrukere ikke skal bli pålagt slike store ekstrautgifter (på en ellers dårlig økonomi) når de har behov for transport?

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Det er i dag maksimalprisregulering av drosjetakstene i de områder der forholdene ikke ligger til rette for konkurranse. Denne reguleringen som administreres av Konkurransetilsynet, inneholder egne bestemmelser for transport av rullestolbrukere. Takstene er her regulert ved at det kan beregnes visse tillegg til de generelle prisene i forskriften. Det skilles mellom passasjerer som sitter i rullestol under selve transporten og passasjerer som sitter i bilsetet, men som medbringer f.eks. rullestol som bagasje. For sistnevnte gruppe kan det ikke beregnes tillegg. I § 6 er det uttrykkelig sagt at det ikke kan beregnes tillegg for transport av rullestol for funksjonshemmede.

Når det gjelder funksjonshemmede som sitter i rullestol under transporten heter det i forskriften § 7:

"For transport med spesialbil av passasjerer som sitter i rullestol under transporten kan det regnes et tillegg på inntil kr 24,50 pr. tur. For ekstra tidsbruk i forbindelse med transporten kan det beregnes vederlag i henhold til § 4 pkt. 4."

Bakgrunnen er at drosjeeier skal gis mulighet til å dekke ekstra utgifter til det påkrevde utstyr. I tillegg beregnes det såkalt ventetakst for den tiden det tar å legge til rette for transport av hver enkelt passasjer. Med tilrettelegging menes blant annet klargjøring av utstyr og inn- og utlasting av passasjerer. Dette vederlaget for ekstra tidsbruk er på 280,50 kr pr. time for medgått tid.

Når det gjelder vederlag for ekstra tidsbruk, kan det også beregnes prosentvise tillegg i henhold til bestemmelsene om nattillegg; kjøring på lørdager og søndager, tillegg for kjøring på bevegelige helligdager og offentlige høytidsdager. Tilleggene skal dekke næringens ekstrakostnader på slike dager og tidspunkter av døgnet.

Når det gjelder de områder som ikke er underlagt maksimalprisforskriftene, er det opp til hver enkelt drosjesentral å prise de tjenester som tilbys. I disse områder er det derfor viktig at alle brukere, også de funksjonshemmede, er prisbevisste i den forstand at de sammenligner og velger tjenesteytere ut fra en vurdering av pris og kvalitet. Konkurransetilsynet arbeider her aktivt med å legge til rette for økt konkurranse bl.a. ved å påvirke sentralene til å forenkle sin takster og å oppfordre publikum til økt prisbevissthet.

Som en del av ansvaret for lokal kollektivtrafikk har fylkeskommunene/Oslo kommune etablert spesialtransport for funksjonshemmede (TT-transport), som de fleste steder er basert på bruk av drosje. Ordningen går ut på at godkjente brukere som benytter drosje betaler en egenandel for hver tur mens resten av drosjeprisen dekkes av fylkeskommunen etter avtale med transportør. Nærmere utforming av ordningen, inkludert antall turer, egenandel mv. avgjøres av fylkeskommunen/Oslo kommune, og varierer - i likhet med det øvrige lokale kollektivtilbudet. Fylkeskommunene/Oslo kommune kan i sine avtaler med drosjenæringen forhandle om totalpriser som ligger under maksimalprisene, herunder at det ikke skal tas tillegg.

Jeg ser det ikke som aktuelt å gripe inn ved hjelp av reguleringer når det gjelder dette tillegget.