Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:394 (2001-2002)
Innlevert: 21.05.2002
Sendt: 22.05.2002
Besvart: 28.05.2002 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Ved samlivsbrudd der foreldre har felles foreldreansvar er foreldrene likestilt når det gjelder informasjon fra skolen. Praksisen med informasjon er forskjellig fra skole til skole.
Hva kan statsråden gjøre for at begge elevens foreldre mottar tilfredsstillende informasjon fra skolen?

Begrunnelse

Hovedregelen ved samlivsbrudd der barn er involvert, er at foreldre har felles foreldreansvar. Foreldrene er da likestilt når det gjelder informasjon fra skolen og andre forhold i forbindelse med barnets utdannelse.
Praksis i dag er at samværsforeldre dessverre i liten grad mottar tilfredsstillende informasjon fra skolen. "Samværsforeldre" er den forelder der barnet ikke "bur fast", ifølge barneloven. Den barnet bor fast hos omtales som "hovedomsorgsperson" for barnet - i ca. 94 pst. er det moren som fungerer som hovedomsorgsperson. Noen foreldre praktiserer delt omsorg, for eksempel en uke hos hver av foreldrene, mens andre praktiserer "vanlig samvær" som er en ettermiddag i uken og annenhver helg. Uansett graden av samvær opplever barnet det som det har to hjem - ett hjem der mor bor, og ett hjem der far bor.
Praksisen med informasjon er forskjellig fra skole til skole. Felles for de fleste skoler er dessverre at informasjon til biologisk far ofte er svært mangelfull.
Når et barn registreres ved en skole er det viktig at barnets biologiske mor og far registreres med adresse. Da unngår man at barnet registreres med mor og stefar som foreldre, og man får samtidig registrert begge hjemmene til barnet. Alle foreldre er ressurser for skolen. Skolen skal favne alle foreldre med sin informasjon - også de foreldre som ikke kommuniserer og der konfliktnivået mellom dem er høyt. Eleven skal aldri måtte komme i en lojalitetskonflikt der eleven for eksempel ikke våger å informere om foreldremøter for å unngå å støte hovedomsorgsforelderen.
Når det er informasjon om konferansetimer og/eller foreldremøter er det viktig at begge foreldre mottar denne informasjonen.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Som barne- og familieminister har jeg liten oversikt over hvilken praksis skolene følger mht. å informere barnas foreldre når disse ikke bor sammen. I 1998 utga imidlertid Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet et rundskriv om "Informasjon fra skolen til barnets foreldre når disse ikke bor sammen". Rundskrivets innhold er utformet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet i fellesskap og omhandler både tilfeller der foreldrene har felles foreldreansvar og tilfeller hvor en av dem har foreldreansvaret alene.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet distribuerte i 1998 rundskrivet til fylkesmennene, Statens utdanningskontorer, fylkeskommunene, kommunene, de private grunnskolene og lærerorganisasjonene. Det er skoleeier som er ansvarlig for å informere skolene og jeg forutsetter at kommunene har orientert skolene om innholdet i rundskrivet. Verken Utdannings- og forskningsdepartementet eller Barne- og familiedepartementet har mottatt henvendelser fra publikum som tyder på at manglende informasjon til en av foreldrene er et omfattende problem. Dette utelukker selvfølgelig ikke at det i enkelttilfeller kan gis for dårlig informasjon. Dersom foreldre mener at den enkelte skole ikke følger opp regelverket på en tilfredsstillende måte, kan dette tas opp med skoleeier, som for grunnskolen vil være kommunen.

Vedlagt følger kopi av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets rundskriv F-36-98 til orientering.

Vedlegg til svar:

Rundskriv: F-36-98

Dato: 25. mars 1998

Informasjon fra skolen til barnets foreldre når disse ikke bor sammen

I de fleste grunnskoler går det barn som bor sammen med bare den ene av foreldrene. Dette får betydning for hvordan skolene må forholde seg til hjemmene mht. informasjon. Departementet vil i den anledning redegjøre for gjeldende rett på dette området.

1) Informasjon i de tilfellene der foreldrene har felles foreldreansvar

I de tilfellene der foreldrene har felles foreldreansvar for barnet (lov 8. april 1981 nr. 47 om barn og foreldre, heretter kalt barneloven), har også begge foreldrene rett til den samme informasjon om barnets skolegang fra skolens side. Retten til samme informasjon for begge foreldre framgår ikke eksplisitt av barneloven, men må utledes av foreldreansvaret. En konsekvens av at begge foreldrene har rett til samme informasjon, blir at dersom den av foreldrene som barnet ikke bor hos, henvender seg til skolen og ber om å få informasjon direkte til seg selv, plikter skolen å imøtekomme det. Vedkommende forelder trenger heller ikke henvende seg til skolen i hvert enkelt tilfelle der han/hun ønsker informasjon. Det er tilstrekkelig at man helt generelt ber om å få det. Dersom skolen ikke får noen anmodning om å gi slik informasjon, trenger skolen heller ikke gi det på eget initiativ.

Når det imidlertid gjelder den mer dagligdagse og løpende informasjon mellom skole og hjem, og da i særlig grad praktisk informasjon om skolebøker, gymtøy osv., kan det være svært upraktisk for skolen å formidle den til begge foreldrene når de ikke bor sammen. Det må således i utgangspunktet kunne legges til grunn at skolen ikke trenger å sende informasjon om dette til den av foreldrene barnet ikke bor sammen med.

2) Informasjon i de tilfellene der foreldrene ikke har felles foreldreansvar

I de tilfellene der foreldrene ikke har felles foreldreansvar for barnet, har også den av de biologiske foreldrene som ikke har foreldreansvar, rett til informasjon om barnets skolegang. I denne situasjonen må man ta utgangspunkt i barneloven paragraf 50 når man tar stilling til rettens innhold. For sammenhengens skyld siterer vi hele paragrafen:

"Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet.

Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private.

I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her."

Skolens informasjonsplikt etter denne paragrafen inntrer på anmodning i det enkelte tilfellet. Den som ikke har foreldreansvar, kan således ikke kreve generelt å bli holdt løpende orientert om barnets skolegang, slik man kan ved felles foreldreansvar. På den annen side kan det ikke forlanges at anmodningen skal spesifisere hva slags opplysninger som ønskes; det må være nok å spørre mer åpent om hvordan det går med barnet på skolen.

Dersom skolen gir avslag på å gi opplysninger, bør det begrunnes skriftlig på grunn av klageadgangen.

3) Deltakelse på foreldremøter m.m.

Foreldre som har felles foreldreansvar, har samme rett til å delta på foreldremøter. Biologiske foreldre som ikke har del i foreldreansvaret, har i utgangspunktet ikke rett til å delta på foreldremøter, men vil kunne delta dersom den som har foreldreansvaret, gir sitt samtykke. Skolen kan imidlertid avtale egne møter med den biologiske forelderen som ikke har del i foreldreansvaret. Opplysningsplikten etter barneloven § 50 kan likevel oppfylles ved å gi informasjonen skriftlig.

Når det gjelder informasjon (herunder deltakelse på foreldremøter) til andre personer som ikke er biologiske foreldre, kan det gis dersom vedkommende har samtykke til det (fullmakt) fra en som har foreldreansvar. Det kan for eksempel dreie seg om nære familiemedlemmer eller en ny ektefelle eller samboer. Dersom to foreldre med felles foreldreansvar begge ønsker å møte på det samme foreldremøte, må det likevel kunne legges til grunn at hver av dem kan motsette seg at det også møter en tredje person. Dette for å unngå at møtet skal bli preget av en uheldig personbalanse.

4) Øvrige merknader

Både når foreldrene har felles foreldreansvar og når de ikke har det, må det tas hensyn til følgende: Det er opplysninger om barnet og barnets forhold som kan kreves gitt. Opplysninger som gjelder den av foreldrene som barnet bor fast sammen med, eller barnets hjemmesituasjon, skal ikke gis.

Det kan også oppstå situasjoner der eldre barn har krav på taushet, slik at opplysninger ikke kan gis uten at barnet samtykker.

Med hilsen

Hanna Marit Jahr e.f.

ekspedisjonssjef

Geir Helgeland

underdirektør