Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:409 (2001-2002)
Innlevert: 28.05.2002
Sendt: 28.05.2002
Besvart: 05.06.2002 av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Mener Regjeringen at faren for at Bujagali skal bli en gjeldsbyrde for Uganda er mindre nå enn da Verdensbankens styre behandlet saken første gang i desember 2001, og vil Regjeringen jobbe for at Verdensbankens styre utsetter avgjørelsen av MIGA-garanti til Bujagali til rapporten fra bankens eget inspeksjonspanel har blitt offentliggjort?

Begrunnelse

Norske myndigheter er involvert i avgjørelser om finansieringen av det omstridte Bujagali-kraftverket i Uganda både gjennom Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, og gjennom Verdensbanken.
GIEK vedtok 16. mai å garantere for 70 mill. dollar til norske eksportbedrifter som har kontrakter på kraftverket. Verdensbankens styre skal 4. juni avgjøre om bankens investeringsgarantibyrå MIGA skal innvilge en investeringsgaranti til vannkraftverket Bujagali i Uganda.
I desember 2001 godkjente Verdensbanken lån og garantier fra både IFC og IDA til prosjektet. Under saksbehandlingen den gangen uttrykte Utenriksdepartementet skepsis til det økonomiske grunnlaget for prosjektet og frykt for at det ville føre til en økt gjeldsbyrde for Uganda. Den nordiske eksekutivdirektøren stemte likevel ikke imot prosjektet.
Klassekampen melder i oppslag 23. mai at Utenriksdepartementet nå føler seg tryggere på Bujagali-prosjektets økonomi enn tidligere, og tror at prosjektet er økonomisk levedyktig. Samtidig hevder en rapport fra organisasjonen International Rivers Network at Verdensbankens vedtak fra desember om å gi støtte fra IFC og IDA, ble tatt på grunnlag av overoptimistiske prognoser av Ugandas økonomiske vekst og av forventet kraftetterspørsel, og at Verdensbankens funksjonærer bagatelliserte betydningen av alternative energikilder. SV har også møtt de ugandiske kritikerne Frank Muramuzi fra organisasjonen National Association of Professional Environmentalists, og Martin Musumba fra Save Bujagali Crusade, som fremmer de samme argumentene.
Norge har bidratt til å lette Ugandas gjeldsbyrde gjennom HIPC-initiativet.
På bakgrunn av protester fra NAPE, SBC og flere ugandiske frivillige organisasjoner, utførte Verdensbankens inspeksjonspanel i 2001 en gjennomgang av Bujagali-prosjektet. Rapporten er fremdeles ikke offentliggjort, men både Verdensbanken og flere lands eksportkredittbyråer, deriblant GIEK, har innvilget finansiering på tross av dette.

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: Uganda fullførte sin behandling under gjeldsletteordningen for de fattigste og mest gjeldstyngede landene (HIPC) allerede i mai 2000. Uganda var det aller første av de 26 landene som så langt har kvalifisert seg for ordningen og de 5 land som til dags dato har fullført behandlingen. Landets utenlandsgjeld skal nå forutsetningsvis være brakt ned på et håndterbart nivå. Det ville derfor være svært uheldig, både for landet selv og for HIPC-initiativet som sådan, dersom Uganda skulle få nye gjeldsproblemer å slite med. I kredittgivningen overfor Uganda og andre - nåværende såvel som "uteksaminerte" - HIPC-land, bør det m.a.o. utvises stor varsomhet. Prosjekter med høy gjeldsrisiko, der staten i skyldnerlandet vil kunne måtte hefte for framtidig gjeld, og ganske særlig der gjelden ev. vil være på kommersielle vilkår, bør unngås.
I dette ligger noe av norske myndigheters opprinnelige bekymring for Bujagali-prosjektet, slik denne bl.a. kom til uttrykk under styrebehandlingen i Verdensbanken i desember 2001.
Det er ingen grunn til å legge skjul på at det knytter seg usikkerhet til prosjektets inntektsside. Man kan ikke utelukke at Verdensbankens prognoser for prosjektets økonomiske bærekraftighet er optimistiske. Man kan heller ikke utelukke at prosjektets innebygde kraftkjøpsgaranti i verste fall vil kunne bli en belastning for den ugandiske statskassen.
Man har ingen garanti for at Bujagali-prosjektet ikke vil kunne resultere i ny gjeld, dersom det skulle gå galt. Det kan heller ikke utelukkes at det i så fall vil kunne bli snakk om statsgjeld. Så langt man kan se representerer Bujagali-prosjektet like fullt et forsøk på å gjøre gjeldsrisikoen så liten som mulig, og da spesielt for den ugandiske statens vedkommende. Opprettelsen av et særskilt prosjektselskap, den IDA-garanti som er gitt og en ev. MIGA-garanti er i så måte positive grep. Slik sett er Bujagali et spennende pilotprosjekt for delvis privat finansiering av større infrastrukturprosjekter i fattige land.
Med mindre full gavefinansiering er noe reelt alternativ, er det neppe mulig å finansiere et prosjekt som Bujagali uten gjeldsrisiko av noen art. Etter nøye vurdering har GIEK, gjennom sin styrebeslutning av 16. mai, vurdert risikoen forbundet med sin garantistillelse dithen at den er akseptabel. Med den informasjon departementet har, er det heller ikke grunn til å trekke et føre var-prinsipp så langt at gjeldsrisikoen alene skulle tilsi at prosjektet ikke igangsettes.
Ugandiske myndigheter ønsker en utbygging av Bujagali, og det er ingen som bestrider at landet er nødt til å øke sin tilgang på energi. Dette er tungtveiende grunner til å gjennomføre prosjektet. Samtidig er det ikke tvil om at det er en rekke forutsetninger som må innfris for at prosjektet skal lykkes. Verdensbanken har ikke på noe tidspunkt lagt skjul på at dette er et høyrisikoprosjekt hvor mye står på spill for Uganda så vel som for giversamfunnet. Det hører med i dette bildet at konsekvensene av å ikke bygge ut Bujagali også er svært store, i form av forspilte utviklingsmuligheter. Det finnes ingen smerte- eller problemfrie alternativer. Det er derfor svært viktig at grunnlaget for beslutninger knyttet til finansiering av prosjektet er best mulig.
Jeg tar den kritikk som er fremkommet mot Verdensbankens vurdering av prosjektet alvorlig. Det kan i den forbindelse nevnes at den felles nordiske og baltiske representanten i Verdensbankens styre nylig har bedt bankens ledelse om en reaksjon på de påstander som fremmes i International Rivers Networks rapport av 14. mai.
Videre kan jeg bekrefte at Norge gjennom den nordiske og baltiske valggruppen har tatt initiativ til at styrebehandlingen av en garanti fra MIGA utsettes inntil man har fått anledning til å vurdere og fremlegge en reaksjon på rapporten fra Bankens inspeksjonspanel. Dette har vi fått gjennomslag for og styrebehandlingen er nå utsatt til 18. juni.