Skriftlig spørsmål fra Morten Lund (Sp) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:412 (2001-2002)
Innlevert: 28.05.2002
Sendt: 29.05.2002
Besvart: 05.06.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): I svar på spørsmål 29 fra Senterpartiets stortingsgruppe i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett sier Finansdepartementet at de "vil bemerke at det i statlig virksomhet foreligger bindinger blant annet på personalsiden og i form av inngåtte kontrakter for leveranse av varer og tjenester. Det vil derfor i praksis kreves noe tid for å iverksette vesentlige reduksjoner i bevilgninger til driftsutgifter".
Mener statsråden at dette forholder seg vesentlig annerledes i kommunesektoren?

Begrunnelse

Kommunenes økte pensjonsutgifter for inneværende år overstiger langt det kommunene får i økte inntekter. KS har antydet et ekstrabehov for 2002 på 5,9 mrd. kr. Statsråd Solberg har ved flere anledninger sagt at det ikke er mer penger å hente for kommunene og at de må dekke ekstrautgiftene til pensjoner selv. Statsråden har sagt at kommunene på denne måten har et sterkt initiativ til effektivisering. Dette er også understreket fra finansdepartementet i brev til Sosialistisk Venstrepartiets stortingsgruppe som svar på deres spørsmål nr. 14 i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett. "Kommunenes pensjonskostnader er i utgangspunkt deira eiga ansvar. Kommunane må derfor tilpasse seg det nye premienivået innanfor dei inntektsrammene som blir vedteke av Stortinget".

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Det er enighet mellom staten og KS om at kommunesektoren må forvente økte pensjonskostnader i størrelsesorden vel 2 mrd. kr på varig basis de nærmeste år, jf. rapport fra arbeidsgruppe "Kommunesektorens pensjonsutgifter" hvor staten og KS var med. Årsaken er at KLP i årene før 2001 undervurderte premiebehovet, og at bufferkapitalen i selskapet er på et svært lavt nivå, etter to år med svært lav avkastning i finansmarkedet.

Lønnsoppgjøret i kommunesektoren innebærer økte pensjonskostnader på 1 mrd. kr, som følge av at oppgjøret endte med en ramme på 6 pst. Regjeringens anslag for lønnsveksten generelt i RNB 2002 var 5 pst., bl.a. på bakgrunn av de lønnsoppgjørene som da var avsluttet. De budsjettmessige konsekvensene av et lønnsoppgjør som ble dyrere enn 5 pst. må kommunesektoren ta selv, som selvstendig arbeidsgiver og forhandlingspart. Departementet anslår på denne bakgrunn økte pensjonskostnader på i alt 3 mrd. kr i 2002.

KS opererer med økte pensjonskostnader på 5,7 mrd. kr i 2002. Hva de faktiske pensjonsutgiftene vil bli i 2002 er ennå ikke klart. Dette avhenger av de vedtak som selskapene (og da særlig KLP) vil fatte om premieøkning. Den viktigste forskjellen mellom KS sitt anslag for premieinnbetaling i 2002 og departementets, er at KS/KLP har signalisert at det er ønskelig med en særskilt bufferoppbygging i KLP i 2002.

Ulike studier for enkelte år basert på metoder for å sammenligne kommuner, antyder et effektiviseringspotensial innen sentrale sektorer på mellom 7 og 25 pst. Forskningsstiftelsen Allforsk ved NTNU har utført en studie der de har analysert hvilke faktorer som kan forklare variasjoner i produksjonsnivå kommunene i mellom. Analysen, som er foretatt for et begrenset antall kommuner, antyder at om lag 20 pst. av produksjonsforskjellene i kommunene kan forklares ved effektiviseringsforskjeller. I sum antyder de refererte studiene et klart potensial for effektivisering i sektoren. Selv om det ikke er mulig å realisere hele dette potensialet på kort sikt, bør det helt klart være mulig å ta ut en del av dette allerede inneværende og neste år.

Kommunesektoren har en stram økonomi, men sektoren har selv et ansvar for å prioritere og for å balansere utgiftene mot inntektene. Kommunesektoren kan bidra til økt handlingsrom gjennom omstilling og fornyelse, mens staten på sin side kan bidra til økt handlefrihet gjennom innlemming av øremerkede tilskudd, forenkling av rapporteringskrav og regelverk og gjennom økte frie inntekter.