Skriftlig spørsmål fra Tore Nordtun (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:416 (2001-2002)
Innlevert: 29.05.2002
Sendt: 30.05.2002
Besvart: 05.06.2002 av finansminister Per-Kristian Foss

Tore Nordtun (A)

Spørsmål

Tore Nordtun (A): Stortinget vedtok våren 1996 omfattende endringer i systemet for skattlegging av kraftverk. Bl.a. ble det vedtatt innført en grunnrenteskatt og at denne skulle omfatte både skatt på kraftproduksjon og skatt på gevinst ved eierskifte og ved leie. Ved eierskifte kommer denne skatten i tillegg til den alminnelige inntektsskatten.
Kan jeg be om en oversikt over hvor store inntekter grunnrenteskatten ved eierskifte har gitt, og over saker der grunnrenteskatt eventuelt ikke er i lag samt begrunnelse for det?

Begrunnelse

Det var et bredt flertall i Stortinget som gikk inn for grunnrenteskatt, og at denne skulle erstattte den tidligere produksjonsavgiften. Begrunnelsene for en grunnrentebeskatning var bl.a. at grunnrente er et godt skatteobjekt, og at den virker nøytralt på bedriftenes investeringsbeslutninger i den forstand at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer gjennomføres uavhengig av skatten på grunnrente. Denne begrunnelsen gjaldt også når kraftverk selges med gevinst.
Jeg er kjent med at aktører har søkt å slippe grunnrenteskatt ved avhending av kraftverk. Jeg har ikke kjennskap til om det har skjedd fritak, men jeg er i tilfelle det har blitt gjort, interessert i å vite hvordan det har skjedd og med hvilke begrunnelser. Og om det ikke er gjort, er jeg interessert i å vite om fritak kan skje når det foreligger en faktisk gevinst av avhendingen.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Etter skatteloven § 18-3 sjette ledd skal det ved realisasjon av kraftverk og fallrettigheter svares skatt på grunnrente av en gevinst (heretter kalt grunnrentegevinst) som tilsvarer vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjon, aktiverte kostnader til erverv av vannfall og eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Beskatningshjemmelen omfatter også realisasjon av bruttolignede eierandeler i kraftverk. Realisasjon av aksjer eller eierandeler i nettolignede selskaper som eier kraftverk, vil derimot ikke utløse grunnrentegevinst etter skatteloven § 18-3 sjette ledd.
Departementet har grunn til å tro at hjemmelen for beskatning av grunnrentegevinst ved realisasjon av kraftverk i praksis har kommet til anvendelse i svært få tilfeller. En uformell spørrerunde til 10 fylkesskattekontorer og Sentralsskattekontoret for storbedrifter, har bare avdekket at beskatning etter skatteloven § 18-3 sjette ledd har vært aktuelt i ett tilfelle. I det aktuelle tilfellet ble det beregnet grunnrenteskatt av en grunnrentegevinst på 380 mill. kr.
Årsaken til dette er bl.a. at omorganiseringer også innen kraftbransjen og som innebærer overføring/realisasjon av kraftverk, i stor utstrekning har kunnet/kan skje etter generelle regler som innebærer at transaksjonene kan gjennomføres med såkalt "skattemessig kontinuitet". Omorganiseringer som gjennomføres etter reglene i:

- skatteloven §§ 11-1 flg. om fusjon og fisjon av selskaper,
- skatteloven § 11-20 om skattefri omdanning av bl.a. virksomhet drevet av kommune, fylkeskommune eller interkommunalt selskap til aksjeselskap eller likeartet selskap og
- skatteloven § 11-21 om skattefri overføring av eiendeler mellom konsernselskaper, vil ikke utløse umiddelbar beskatning. Skatteutsettelsen vil også gjelde grunnrentegevinst etter skatteloven § 18-3 sjette ledd.

Ved omorganiseringer som ikke dekkes direkte av ovennevnte generelle regler, kan det også søkes Finansdepartementet om skattelempning etter skatteloven § 11-22. Herunder kan det søkes om lempning for den grunnrentegevinst etter skatteloven § 18-3 sjette ledd som omorganiseringen ellers ville utløse.
Skattelempning etter skatteloven § 11-22 kan bare innvilges når "realisasjonen er ledd i en omorganisering eller omlegging av næringsvirksomhet med sikte på å gjøre denne mer rasjonell og effektiv". Lempningsvedtak forutsetter dessuten at "omstendighetene i særlig grad taler for det og det er påtakelig at fritakelsen vil lette omorganiseringen eller omleggingen".
Siden kraftskattereformen har departementet så langt det har vært ansett mulig innen lempningshjemmelens rammer, etterkommet lempningssøknader hvor siktemålet har vært å etablere organisasjonsformer i samsvar med energilovens intensjoner. I perioden 1997 til i dag har departementet fattet lempningsvedtak i ca. 10 saker hvor omorganiseringen ellers ville ha kunnet utløse grunnrentegevinst etter skatteloven § 18-3 sjette ledd.