Skriftlig spørsmål fra John I. Alvheim (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:427 (2001-2002)
Innlevert: 30.05.2002
Sendt: 31.05.2002
Besvart: 12.06.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

John I. Alvheim (FrP)

Spørsmål

John I. Alvheim (FrP): I våre naboland Danmark og Sverige benyttes PET-teknologi for å fastslå diagnosen ved flere kreftformer. Dette utstyret bidrar til å oppdage små kreftsvulster på et tidlig stadium og til med stor sikkerhet å fastslå den nøyaktige diagnose og kreftform som er til stede hos pasienten. Norske pasienter har ennå ikke fått tilgang til denne teknologien.
Jeg har informasjon om at helseministeren vurderer innføring av slik teknologi i Norge, og tillater meg å spørre helseministeren når en avgjørelse blir tatt?

Begrunnelse

I mer enn 20 år har, så vidt jeg vet, Danmark og Sverige hatt røntgeninstrumentet PET-teknologi (Positron-emisjons-tomografi) som gir legene med stor grad av nøyaktighet å fastslå diagnosen ved flere kreftformer. Ved å benytte dette utstyret til kontroll under behandlingen kan effekten av behandlingen umiddelbart konstateres og eventuelle korrektive tiltak iverksettes, ifølge den informasjon jeg har mottatt. Kapasiteten ved bruk av dette utstyret skal være mangedoblet i forhold til kapasiteten på CT og MR som er det utstyr som benyttes i Norge. Norge har, ifølge mine opplysninger, kompetanse til å ta i bruk slikt utstyr umiddelbart og det virker lite forståelig at dette ikke skal kunne komme norske kreftpasienter til gode. Det er kostbart utstyr det er snakk om, men jeg stiller spørsmålstegn ved om slike argumenter skal kunne benyttes i dagens Norge når vi vet hvilke lidelser, og hvilken angst pasienter med ulike kreftformer må leve med. Også barn rammes av slike lidelser og det bør ikke være mulig å la eventuelle økonomiske hensyn hindre at medisinsk teknisk utstyr som kan redusere lidelser for så mange blir tatt i bruk.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Innføring av PET-teknologi (Positron-emisjons-tomografi) i Norge er en kompleks problemstilling, der ulike aspekter må vurderes. Bruksområdene anføres å være forskningsformål og klinisk diagnostikk av pasienter. Investeringskostnadene vil være betydelige.
Departementet har hatt til vurdering etablering og finansiering av et PET-senter i Norge. Det er foreslått å etablere et nettverk og senter for PET i Norge med organisatorisk forankring gjennom Universitetet i Oslo og i samarbeid mellom Rikshospitalet HF og Det norske radiumhospital HF. Forslaget innebærer at det etableres to billeddannende enheter, en i Rikshospitalet og en i Radiumhospitalet. Denne saken har vært grundig vurdert i departementet, ved de aktuelle sykehusene og av andre relevante instanser.
Prinsipielt er jeg positiv til og åpen for å ta i bruk ny medisinsk teknologi. Dette gjelder også PET-teknologi. Men det er nødvendig å vurdere kostnader ved investering og drift og nytteverdien i pasientbehandling.
Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) fikk i 1999 i oppdrag å vurdere aktuelle kliniske indikasjoner for bruk av PET. Rapporten forelå i november 2000 (SMM-rapport 8/2000). I rapporten skriver SMM at den verdi som PET kan ha som diagnostisk verktøy i forhold til pasienter, fremdeles er uavklart. For visse sykdommer, herunder enkelte kreftsykdommer, er det indikasjoner på at diagnostikken kan bedres, men det gjelder i hovedsak for undergruppering av pasienter. Det mangler, ifølge SMM, i hovedsak vitenskapelig dokumentasjon for PETs betydning for valg av behandling og pasientens sykdomsforløp.
Erfaringer fra Skandinavia viser at anvendelsesområdet til de maskinene som er i bruk, først og fremst har vært og er forskningsformål.
SMM konkluderer således med at det fremdeles mangler god dokumentasjon om hvordan bruk av PET innvirker på pasientenes behandling og sykdomsforløp. Styringsgruppen for SMM anbefaler at eventuell bruk av PET-teknologien i Norge må skje i forbindelse med kliniske forskningsprosjekter. SMM opplyste i november 2001 at tilrådingene i rapporten fra 2000 fremdeles står ved lag.
En komité, PET-komiteen, oppnevnt av Universitetet i Oslo la i januar 2001 frem en rapport om bruk, lokalisering og finansiering av et PET-senter i Oslo. Denne komiteen mener at det kan være aktuelt med 2 500 undersøkelser årlig i Norge, basert på data fra USA.
Investeringskostnader samlet for det foreslåtte PET-nettverk i Oslo er omkring 100 mill. kr, ifølge PET-komiteen. Ulike finansieringsmodeller har vært drøftet. En industriell partner har gitt tilbud om delfinansiering og Norges forskningsråd vil yte en andel. Den resterende halvparten (50 mill. kr) anmoder PET-komiteen om at finansieres ved en fordeling mellom Universitet i Oslo og departementet. I tillegg til dette kommer løpende driftskostnader, der anslagene er usikre.
Etter min vurdering er kostnadene ved etablering av et PET-senter, med utgangspunkt i forslaget om et PET-nettverk i Oslo, betydelige. Antall undersøkelser med klinisk nytteverdi, synes ennå usikkert. Ved innføringen av ny teknologi bør nytten og kostnadseffektivitet av tiltaket vektlegges. De vurderinger som Senter for medisinsk metodevurdering har gjort, må etter min mening tillegges betydelig vekt i denne sammenheng. Samtidig må prioritering av PET vurderes opp mot alternative tiltak og investeringer i helsetjenesten.
Jeg ser imidlertid at PET kan være en viktig forskningsstrategisk utfordring.
Arbeidet med vurdering av etablering av et PET-senter i Norge pågår fremdeles. Helsedepartementet er i denne sammenhengen i en god dialog med de aktuelle forskningsmiljøene og med representanter for relevante interessenter. Konklusjonene er derfor ikke ferdige ennå.