Skriftlig spørsmål fra Finn Kristian Marthinsen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:433 (2001-2002)
Innlevert: 31.05.2002
Sendt: 03.06.2002
Besvart: 07.06.2002 av finansminister Per-Kristian Foss

Finn Kristian Marthinsen (KrF)

Spørsmål

Finn Kristian Marthinsen (KrF): En regnskapsfører med eget firma har vært sykemeldt siden januar i år. Han vedlegger legeerklæring som bekrefter dette i en søknad til likningskontoret 23. mai 2002 der han ber om ytterligere utsettelse til 30. juni d.å. med innlevering av likningspapirer for de klientene han ikke har rukket det for. I svarbrev fra likningssjefen datert 24. mai 2002 gis det ikke fristforlengelse utover 31. mai.
Deler statsråden den oppfatning som åpenbart ligger til grunn, at legeerklæringen ikke skal tas hensyn til?

Begrunnelse

Regnskapsføreren skriver følgende til likningskontoret 23. mai 2002:

"På grunn av sykdom er det lite jeg har fått gjort i vinter. Jeg har vært regnskapsfører i 45 år, men denne vinteren har vært den verste da jeg aldri har vært sykemeldt så lenge tidligere. På grunn av sykdom søker jeg derfor om ytterligere utsettelse til 30. juni 2002 med innlevering av likningspapirer og S.A. for de jeg har igjen, og det er vel de fleste. Listen over klienter følger vedlagt. Jeg søker også om å få slippe forsinkelsesavgift på de som leveres før 30. juni d.å. Oppgavene leveres etter hvert som de blir ferdige. Håper dette kan la seg ordne. Det har ikke latt seg gjøre å få vikar, men dette er vel mere mulig etter at de andre blir ferdige med 2001."

Sammen med søknaden følger legeerklæring av 15. mai 2002 hvor "Det bekreftes at ... har vært sykemeldt fra primo januar til dags dato og er fortsatt sykemeldt".
Undertegnede har også kopi av erklæring fra samme lege datert 19. april 2002 hvor det bekreftes at regnskapsføreren har vært sykemeldt 100 pst. fra januar i år og at han fortsatt er helt sykemeldt.

Likningssjefen svarer slik:

"En viser til Deres søknad om utsettelse med innlevering av klienters selvangivelse til 30. juni 2002.
De har også for tidligere år innlevert selvangivelser for en del av deres klienter lenge etter de ordinære frister. Ut fra dette vil det ikke bli gitt fristforlengelse utover 31. mai. Etter dette tidspunkt vil det normalt bli ilagt forsinkelsesavgift. Dine klienter vil også bli purret etter manglende selvangivelse på lik linje med andre skattytere der selvangivelsen ikke er innlevert."

Det kan også legges til at vedkommende regnskapsfører tidligere har betalt forsinkelsesavgiften av egen inntekt, slik at det ikke har gått ut over hans klienter.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Utgangspunktet i ligningsloven er at selvangivelse med vedlegg skal leveres innen utgangen av februar i året etter inntektsåret. Skattyter som leverer forhåndsutfylt selvangivelse skal levere selvangivelse med vedlegg innen utgangen av april i året etter inntektsåret. Dette følger av ligningsloven § 4-7 nr. 1 og 2.

Når det godtgjøres at det av særlige grunner vil skape betydelige vanskeligheter å levere selvangivelsen med vedlegg innen fristen, skal skattyteren - eller den som på hans vegne søker om utsettelse - etter skriftlig søknad gis utsettelse, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 4. Loven setter ikke noen uttrykkelig grense for hvor lang en utsettelse kan gjøres, men slike grenser følger av praksis basert på lovens system og den årlige syklus for ligningsarbeidet.

Ved vurderingen av om vilkårene for fristforlengelse er til stede, må skattyterens behov for utsettelse veies mot hensynet til avviklingen av ligningsarbeidet. Når skattyterens regnskap føres av revisor, regnskapsbyråer mv., kan regnskapsføreren søke om utsettelse på vegne av skattyteren. I slike tilfeller vil regnskapsførerens arbeidssituasjon eller andre forhold kunne begrunne utsettelse. I praksis er det lagt til grunn at fristutsettelse ikke bør gis med mer enn 14 dager. Det bør likevel tas rimelig hensyn til at mange revisorer og regnskapsbyråer vil måtte trenge lengre frist for en del av klientmassen. Jeg nevner i denne sammenheng at Skattedirektoratet og Den Norske Revisorforening, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Landslaget for regnskapskonsulenter hvert år inngår en rammeavtale om puljevis innlevering av selvangivelser. Rammeavtalen åpner for at den enkelte revisor/regnskapsfører kan inngå særskilt avtale med det enkelte ligningskontor om puljevis innlevering for vedkommendes totale portefølje frem til 31. mai i året etter inntektsåret.

Generelt er det er klart at en regnskapsførers sykdom vil være et relevant moment ved vurderingen av om - og eventuelt hvor lenge - fristutsettelse skal gis. Det kan imidlertid ikke være slik at det i ethvert tilfelle gis utsettelse til det tidspunkt som passer regnskapsfører, selv om han fremlegger sykemelding. Også her må det tas hensyn til avviklingen av ligningsarbeidet. Dersom en regnskapsfører har vært syk i lengre tid forut for den ordinære innleveringsfristen - slik at fristoversittelse kan forutses - må det forventes at han eller skattyteren tar skritt for å hindre at fristen oversittes, for eksempel ved å skaffe ny regnskapsfører. Hvorvidt slike skritt er tatt, må etter mitt syn også være et relevant moment ved vurderingen av utsettelsesspørsmålet.

Jeg kan naturlig nok ikke gå nærmere inn på den konkrete saken som nevnes i spørsmålet. Jeg viser bare til at lang utsettelse er gitt, til 31. mai 2002, men at regnskapsførers sykdom helt fra januar ikke er ansett å være god nok grunn til ytterligere utsettelse. I dette ligger åpenbart en sterk oppfordring til både regnskapsfører og skattyter om i tide å sørge for en alternativ regnskapsutførelse, når den faste regnskapsfører ikke makter oppdraget på grunn av langvarig sykdom. På et generelt grunnlag har jeg ikke noe å innvende mot en slik praksis.