Skriftlig spørsmål fra Reidun Gravdahl (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:437 (2001-2002)
Innlevert: 04.06.2002
Sendt: 05.06.2002
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 11.06.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Reidun Gravdahl (A)

Spørsmål

Reidun Gravdahl (A): Barn med diabetes har ofte behov for hjelpemiddel som insulinpumpe. Selve pumpen dekkes av trygden, mens slanger og nåler som kommer i tillegg kun dekkes med 7 000 kr pr. år. Heller ikke futteralet til pumpen dekkes. Også 6 mm sprøytespisser er nå pålagt egenandel. Ved søknader til det enkelte trygdekontor om dekning av ekstrakostnader, brukes skjønn. Noen får kostnadene dekket, andre ikke.
Hva vil sosialministeren gjøre med dette?

Begrunnelse

En kronisk sykdom som diabetes, krever svært mye omtanke av omgivelsene, særlig når det gjelder barn. Kosthold, aktivitetsnivå og familieforhold gjør behovet for løsninger individuell. Mange barn har store problem med å regulere blodsukkeret. Konsekvensen av det er senvirkninger som nyresvikt og blindhet. Ca. tolv personer med diabetes blir hvert år blinde.
Bare i Oppland er det hvert år ca. tolv nye tilfeller av diabetes 1.
For bedre blodsukkerregulering kan en insulinpumpe være løsningen. Men familiens økonomi kan være et hinder når det er egenandeler på dette utstyret.
Når nye egenandeler påføres, som for eksempel dette med sprøytespissene med virkning fra i år, er dette også en ekstra økonomisk belastning for barnefamilier som er rammet av sykdom.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Etter retningslinjer gitt av Rikstrygdeverket med hjemmel i folketrygdloven § 5-22, kan det ytes bidrag til dekning av utgifter til insulinpumpe og til forbruksmateriell til insulinpumpe. Utgifter til forbruksmateriell til insulinpumpe kan dekkes med et beløp begrenset oppad til 7 000 kr pr. kalenderår. Ifølge retningslinjene kan det bare gjøres unntak fra denne begrensningen dersom det foreligger helt spesielle medisinske forhold. Bakgrunnen for denne unntaksbestemmelsen er at behovet for forbruksmateriell til insulinpumpe er individuelt og kan variere fra pasient til pasient. Behovet for å få dekket utgifter utover 7 000 kr pr. kalenderår, må være dokumentert av lege. Hvorvidt vilkårene er oppfylt beror på en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle, hvor de medisinsk-faglige vurderingene må tillegges vekt. Dette kan føre til at noen pasienter får innvilget søknaden, mens andre får avslag.
Forbruksmateriell som det kan gis bidrag til etter folketrygdloven § 5-22, består generelt av utskiftbare deler med kort levetid, og materiellet må være helt nødvendig for å kunne drive eller bruke det medisinske utstyret. Futteral for oppbevaring av medisinsk utstyr regnes generelt ikke som forbruksmateriell i trygdemessig sammenheng. På tilsvarende måte dekkes ikke utgiftene til etui når det ytes bidrag til dekning av utgifter til briller for barn.
Med hjemmel i folketrygdloven § 5-14 er det gitt forskrift 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr (blåreseptordningen). Det ytes stønad til forskjellig utstyr ved diabetes, herunder sprøytespisser, jf. forskriften § 3 nr. 4. Det fremgår av § 7 at egenandelen er begrenset til 360 kr pr. resept. Ved kjøp av utstyr/produkter hvor prisen overstiger det maksimumsbeløp som er fastsatt av Rikstrygdeverket, beregnes egenandelen av maksimumsbeløpet. Barn under syv år er fritatt fra å betale egenandel på lik linje med andre helsetjenester etter folketrygdloven kap. 5.
Helsedepartementet er i gang med å vurdere om insulinpumper med tilhørende forbruksmateriell bør flyttes fra bidragsordningen til blåreseptordningen. Formålet er å samle bestemmelsene om stønad til diabetesutstyr på ett sted i folketrygdens regelverk. For pasientene vil en flytting av diabetesutstyr til blåreseptordningen representere en vesentlig forbedring. I denne sammenheng vil det eventuelt bli vurdert om kostnadsbegrensningen på 7 000 kr pr. kalenderår for forbruksmateriell til insulinpumpe, bør opprettholdes.