Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:456 (2001-2002)
Innlevert: 11.06.2002
Sendt: 12.06.2002
Besvart: 18.06.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): I forbindelse med nedleggelse av Statens trafikkflygerskole i 1991 vedtok Stortinget at eiendelene til skolen skulle overføres uten vederlag til Forsvarsdepartementet. Utstyr og undervisningsmateriell avtalte Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet skulle overføres til Luftfartsverket. Luftfartsverket har i ettertid solgt kompetansesenteret.
Hvilke fullmakter hadde Luftfartsverket til å selge kompetansesenteret?

Begrunnelse

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 for 1993-1994 ble det vedtatt å etablere et kompetanse- og treningssenter i regi av Luftfartsverket. Samferdselsdepartementet har samtykket i at Luftfartsverket kan selge dette kompetanse- og treningssenteret pga. dårlig økonomi, da Samferdselsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet planlegger å etablere en offentlig godkjent trafikkflygerutdanning. I merknadene fra komiteen forutsettes det at vedtak om dette salget ble gjort innenfor vedtatte fullmakter, da saken ikke ble lagt fram for Stortinget.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Bakgrunn

Stortinget vedtok 6. juni 1991 å nedlegge Statens trafikkflygerskole, og alle eiendelene ved skolen ble overført vederlagsfritt til Forsvarsdepartementet. Etter en avtale mellom Forsvarsdepartementet (FD) og Samferdselsdepartementet (SD) ble undervisningsmateriell og utstyr mv. som kunne være aktuelle for et trenings- og kompetansesenter overført fra skolen til Luftfartsverket. I St.prp. nr. 29 for 1993-1994 anbefalte SD å etablere et mindre kompetansesenter i regi av Luftfartsverket. I Innst. S. nr. 120 for 1993-1994 sluttet Stortinget seg til forslaget og la til grunn at en skulle arbeide videre med spørsmålet om å etablere kompetansesenteret som en virksomhet på høyere nivå mens Luftfartsverket samtidig skulle vurdere ulike former for tilknytning til høgskolesystemet. Det var en forutsetning at kompetansesenteret skulle være selvfinansiert ved brukerbetaling og at virksomheten ble drevet på en slik måte at det ikke oppstod habilitetsproblemer.

Som et ledd i oppfølgingen av denne stortingsbehandlingen angående vurdering av etablering av trenings- og kompetansesentere på høyere nivå og tilknytningsform til høgskolesystemet, nedsatte daværende Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet og SD en arbeidsgruppe ledet av Luftfartsverket med oppgave å avklare hvilke oppgaver innenfor luftfartsutdanningen som kan/bør drives på høgskolenivå og eventuelt knyttes til høgskolesystemet. Arbeidsgruppen fremla sin rapport (ULF-rapporten) i 1996 og anbefalte at store deler av luftfartsutdanningen burde legges inn under høgskolesystemet. Etter at rapporten hadde vært på høring, fant departementet at det var mest nødvendig å sette fokus på trafikkflygerutdanningen. SD bad derfor i 1998 Flyselskapenes Landsforening om å utarbeide et nærmere konsept for undervisningsopplegg på bakgrunn av bl.a. de krav som de større flyselskapene vil stille for å ansette kandidatene direkte fra skolen som styrmenn. Flyselskapenes Landsforening fremla 7. mars 2001 en utredning med en modell for trafikkflygerutdanningen hvor de anbefalte at flyskoler som driver i samsvar med denne modellen, bør få høgskolestatus etter lov av 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett og statstilskudd til private høgskoler.

I samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) arbeider Luftfartstilsynet og SD med det mål å få en kompetanseheving av trafikkflygerutdanningen slik at den kan få en offentlig godkjenning. Formålet med kompetanseheving og en offentlig godkjenning av trafikkflygerutdanningen er først og fremst hensynet til flysikkerhet. Med basis i dette arbeidet som pågår mellom UFD, SD og Luftfartstilsynet er det således blitt en endring i de opprinnelige intensjonene med trenings- og kompetansesenterets tilknytning til Luftfartsverket. Ved opprettelsen av Luftfartstilsynet i 2000 ble oppgaver vedrørende luftfartssertifikater og luftfartsutdanning som inntil da hadde vært tillagt Luftfartsverket, overført til Luftfartstilsynet. Det synes derfor ikke lenger naturlig at trenings- og kompetansesenteret og utredninger som angår luftfartsutdanning og eventuell tilknytning til høgskolesystemet, skal drives i regi av Luftfartsverket, som har i oppgave hovedsakelig å drive lufthavner og lufttrafikktjeneste.

Organisering av trenings- og kompetansesenteret

I 1996 søkte Luftfartsverket via SD om FDs samtykke til at utstyret ved trenings- og kompetansesenteret kunne overføres til senteret organisert som et eget aksjeselskap. Begrunnelsen for søknaden var at trenings- og kompetansesenteret i Luftfartsverkets regi hadde skapt habilitetsproblemer. FD samtykket til overføringen av utstyret til trenings- og kompetansesenteret organisert som et eget aksjeselskap. Med bakgrunn i samtykke fra FD og de anførte habilitetsproblemene hadde heller ikke SD innvendinger til dette.

Nordic Aviation Resources (NAR) ble opprettet som et eget aksjeselskap 1. mars 1993. Luftfartsverket eide 100 pst. av aksjene i selskapet. NARs oppgaver har etter at det ble opprettet, blitt endret flere ganger, jf. omtale av selskapet i de årlige budsjettproposisjoner. På bakgrunn av ovennevnte habilitetsproblemer valgte Luftfartsverket i 1997 å overføre trenings- og kompetansesenteret til NAR.

I januar 2001 ble det i tillegg til trenings- og kompetansesenteret opprettet en egen flyskole ved NAR som skulle samarbeide med North American Institute of Aviation (NAIA). På bakgrunn av anmodning fra NAR henvendte Luftfartsverket seg i januar 2002 til SD med forespørsel om en tilkjennegivelse på at en ikke hadde innvendinger til at NAR solgte trenings- og kompetansesenteret og flyskolen. Som eier av en del av utstyret ved trenings- og kompetansesenteret ble spørsmålet om samtykke til overføring av eiendeler forelagt FD som ikke hadde noen innvendinger.

Flyskolen ved NAR, som ble etablert i 2001, er allerede den 22. mars 2002 solgt til samarbeidspartneren NAIA. I orienteringen til Stortinget i St.prp. nr. 60 for 2001-2002 uttalte SD at det ikke hadde innvendinger til at Luftfartsverket selger trenings- og kompetansesenteret og viste til senterets dårlige økonomi. Trenings- og kompetansesenteret er fremdeles ikke solgt. På bakgrunn av merknadene fra flertallet i komiteen i Innst. S. nr. 227 for 2001-2002 vil jeg ikke samtykke til salg av trenings- og kompetansesenteret på nåværende tidspunkt. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med oppfølging av spørsmålet om luftfartsutdanningens eventuelle tilknytning til høgskolesystemet.