Skriftlig spørsmål fra Finn Kristian Marthinsen (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:466 (2001-2002)
Innlevert: 14.06.2002
Sendt: 14.06.2002
Besvart: 21.06.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Finn Kristian Marthinsen (KrF)

Spørsmål

Finn Kristian Marthinsen (KrF): I Drammens Tidende 14. juni d.å. blir det slått stort opp at Jernbaneverket mener det er uaktuelt med tre spor i Lieråsen tunnel.
Mener samferdselsministeren det er god utnyttelse av offentlige bevilgninger til Jernbaneverket, når private entreprenører kan bygge tre spor i stedet for to spor for samme pris som Jernbaneverket skal bruke til å ruste opp tunnelen mellom Lier og Asker?

Begrunnelse

Fra det nevnte avisoppslag som bygger på siste nummer av Teknisk Ukeblad, vil jeg framheve noen vesentlige punkter som underbygger spørsmålet.

1) Private entreprenører vil utvide kapasiteten nå når opprustningen skal settes i gang.
2) Prislappen blir den samme for tre spor som for to spor.
3) Ved Veidekkes opplegg blir togtrafikken mindre forstyrret enn ved det Jernbaneverket legger opp til.
4) Utvidelsesforslaget til de nye tunnelaktørene gir større bredde som muliggjør fremtidens økte trafikkmengde samt håndtering av containere i større grad enn i dag.
5) Fagfolk forutsier at hvis man kun foretar den opprustning som Jernbaneverket går inn for, må en ny tunnel i Lieråsen bygges for å ta de økte trafikkmengdene i løpet av ti år.
6) Ny tunnel antas ville koste rundt 1,5 mrd. kr, mens man altså kan få opprustning og kapasitetsutvidelse nå for 800 mill. kr.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Jeg har innhentet følgende opplysninger fra Jernbaneverket:
Den alternative løsningen som ligger til grunn for artikkelen i Drammen Tidende, tidligere presentert i bl.a. Teknisk Ukeblad, er ikke direkte sammenlignbar med hva Jernbaneverket faktisk gjør og skal gjøre i Lieråsen tunnel. Det arbeidet som nå pågår i Lieråsen tunnel er først og fremst en teknisk og sikkerhetsmessig oppgradering av en av Norges mest trafikkerte jernbanetunneler.
Kostnadene som inngår i de arbeidene Jernbaneverket planlegger og delvis har gjort i Lieråsen tunnel er ca. 175 mill. kr til nødlys, nødkommunikasjon, ventilasjonsanlegg, nye overkjøringssløyfer og bygging av tverrslag. Tiltakene gjennomføres dels etter pålegg fra Statens jernbanetilsyn og måtte gjøres uavhengig av den løsning som er beskrevet i Teknisk Ukeblad.
Videre gjennomføres det en ordinær fornyelse av kontaktledningsanlegg og spor m.m. for om lag 380 mill. kr. Også dette måtte gjøres om en velger en løsning som beskrevet i Teknisk Ukeblad eller ikke. Dette innebærer at vel 550 mill. kr av Jernbaneverkets totale kostnadsoverslag på 750 mill. kr må holdes utenfor en sammenlikning med den løsningen som er presentert i Teknisk Ukeblad.
De øvrige kostnadene, om lag 200 mill. kr, går til sikring av dårlige betongelementer og sprøytebetong. Det er Jernbaneverkets vurdering at det er meget vanskelig å utvide tunneltverrsnittet og legge ett nytt spor, kjøreledning og signalanlegg innenfor en ramme på 200 mill. kr.
Entreprenøren som har uttalt seg til Teknisk Ukeblad, sier at den største usikkerheten ligger i deres vurderinger rundt de jernbanetekniske forhold slik som skinnelegging, kjøreledning og andre forhold. Jernbaneverket tror denne entreprenøren også har undervurdert restriksjonene som vil være omkring ladning og sprengning inntil det sporet som er i bruk. Videre mener Jernbaneverket at en utvidelse av tunnelbredden med over 50 pst. vil føre til omfattende sikringstiltak for å sikre at det i gjenværende sporet i anleggsfasen ikke blokkeres av steinnedfall. Dette vil kunne gi betydelige driftsmessige ulemper for togtrafikken i anleggsperioden.
Videre er det kapasitetsmessig svært lite å hente ved å utvide fra to spor til tre spor. Det er først ved utbygging til fire spor, man får effekt av å separere trafikken på to ganger to spor.
Basert på dette mener jeg derfor at offentlige bevilgninger er godt utnyttet i dette tilfellet.