Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:473 (2001-2002) Innlevert: 14.06.2002 Sendt: 17.06.2002 Besvart: 21.06.2002 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet
Lena Jensen (SV): Opplæringsloven skal sikre at alle får et godt og likeverdig opplæringstilbud uavhengig av blant annet bosted og funksjonshemming. Mange tunghørte elever opplever et tilbud som ikke er i tråd med disse intensjonene. Mange opplever at de ikke får det spesialpedagogiske tilbudet de har behov for (bl.a. klasser med redusert antall elever), og begrunnelsen fra kommunene er stram kommuneøkonomi. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at kommunene gir et tilbud til tunghørte?
Kristin Clemet: En målsetting om undervisning tilpasset den enkelte elev sine evner og forutsetninger følger av opplæringsloven av 17. juli 1998 nr. 61, opplæringsloven § 1-2 femte ledd. Etter dette har skolen en generell plikt til å arbeide for en best mulig tilpasning av opplæringen i tråd med målene i § 1-2 femte ledd. Bestemmelsen må ses i sammenheng med lovens kapittel 5 som fastsetter individuelle rettigheter for elever som har problemer med å følge den alminnelige opplæringen. Rettighetene etter kapittel 5 trer i virkning det øyeblikk skolen ikke klarer å tilpasse den ordinære undervisningen i tråd med § 1-2 femte ledd slik at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Rettigheter etter kapittel 5 omfatter elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet, jf. § 5-1 første ledd. Bestemmelsen omfatter således forskjellige typer årsaker, herunder hørselsproblemer, som medfører et behov for en spesialtilpasset undervisning. Egne individuelle rettigheter for elever som benytter tegnspråk som førstespråk følger også av opplæringsloven §§ 2-6 og §§ 3-9. At spesialundervisning er gitt som en rettighet for den enkelte eleven innebærer at et opplæringstilbud på det nivået opplæringsloven slår fast i § 5-1 holdes utenfor friheten kommunene har til å gjøre økonomiske prioriteringer. Det slås derfor fast i forarbeidene til opplæringsloven at kommunen eller fylkeskommunen ikke lovlig kan avslå et krav om spesialundervisning med den begrunnelse at det ikke er satt av midler til dette i kommunebudsjettet (se merknader til § 5-1 i Ot.prp. nr. 46 for 1997-1998, side 167). Dette gjelder også for rettigheter etter opplæringsloven §§ 2-6 og §§ 3-9 ettersom disse også etablerer individuelle rettigheter for elevene. Økonomiske forhold i kommunen kan likevel ha en indirekte betydning for retten til spesialundervisning. Bakgrunnen for dette er at tilbudet til elever med spesialundervisning skal være likeverdig med hva de andre elevene ved samme skole eller i samme kommune får av undervisning. Det generelle ressursnivået ved skolen eller i kommunen har derfor en betydning i denne vurderingen. Det generelle ressursnivået er imidlertid bare en av flere faktorer. At tilbudet skal være likeverdig, betyr noe annet enn at det skal være likt. For at spesialundervisningen skal være likeverdig, er det som oftest nødvendig med en høyere ressursbruk. Det vises til at elevene har særskilte opplæringsbehov i forhold til andre elever, og at de dermed som hovedregel har behov for større ressurser.