Skriftlig spørsmål fra Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:484 (2001-2002)
Innlevert: 18.06.2002
Sendt: 19.06.2002
Besvart: 21.06.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Spørsmål

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Vil statsråden, for å fylgje opp Stortinget, ta initiativ for å sikre personar med epilepsi ei meir heilskapleg oppfølging enn i dag, herunder vurdere ein eigen handlingsplan?

Begrunnelse

I Budsjett-innst. S. nr. 11 for 2001-2002 heiter det i ein merknad frå sosialkomiteen: "Pasienter lidende av epilepsi har etter komiteen mening vært en underprioritert pasientgruppe over lang tid, og det bør rettes opp."
Norsk Epilepsiforbund meiner det er behov for ein nasjonal handlingsplan for personar med epilepsi. Dei peikar på fordommar og manglande kunnskap på mange samfunnsområde overfor menneske med denne diagnosen. Dei meiner det er naudsynt å utgreie behandlingsplanar i helsestellet både for barn og vaksne. Dei ynskjer ei nærare vurdering av problemstillingar knytt til barnehage, skule og høgare utdanning. Høvet for tilrettelegging i forhold til arbeid, samt høvet til rehabilitering/habilitering for personar med epilepsi generelt og epilepsiopererte spesielt, er også viktige tema. Endeleg vil det også vere ynskjeleg med ei vurdering av kva tiltak som skal til for full deltaking og likestilling i det sosiale livet.
Eg ber statsråden om ei opa haldning i forhold til samarbeid med Norsk Epilepsiforbund for å sikre kunnskap og konkrete tiltak som kan gi personar med epilepsi ein tryggare kvardag.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Det er ulike former for epilepsi. En stor del av de som har diagnosen kan stort sett leve et normalt liv både sosialt og arbeidsmessig. Det er likevel en stor gruppe mennesker som har en komplisert epilepsi som kan være vanskelig å behandle. Disse personene kan også ha tilleggsproblemer i form av psykiske eller fysiske plager.

De regionale helseforetakene har ansvar for å yte spesialiserte helsetjenester til mennesker med epilepsi. Dette gjelder utredning, diagnostisering, medikamentell behandling, operativ epilepsibehandling mv. Regionsykehusene har et særskilt ansvar for å tilby høyspesialisert behandling. Statens senter for epilepsi gir tilbud både til voksne og barn som omfatter både utredning, diagnoseavklaring, operasjonsutredning, behandling, habilitering og rehabilitering. Senteret tilbyr også kurs og konferanser til pasienter, pårørende og ansatte innenfor helsesektoren.

Personer med epilepsi som har behov for langvarige og koordinerte tilbud, har rett på individuell plan. I arbeidet med en individuell plan forutsettes det at ulike instanser samarbeider for at tiltak overfor den enkelte skal bli helhetlige. I en slik plan bør også behov for særskilt tilrettelegging i barnehage, skole, i arbeidslivet mv. komme fram, og hvem som har ansvar for å følge opp ulike tiltak.

Spesialisthelsetjenesten og kommunene har ansvar for rehabiliteringsrettede tiltak også i forhold til epilepsipasienter. De to spesialsykehjemmene Kure Gård og Røysumtunet har gitt tilbud om rehabiliteringsopplegg for epilepsipasienter. Etter det departementet kjenner til, kjøper de regionale helseforetakene eller helseforetakene tjenester ved disse institusjoner etter avtale.

Jeg er selvsagt åpen for samarbeid med Norsk Epilepsiforbund for å få innspill til videre arbeid med tiltak overfor personer med epilepsi, bl.a. tiltak som kan øke kunnskapen både blant helsepersonell, og i befolkningen generelt.