Skriftlig spørsmål fra Ola D. Gløtvold (Sp) til sosialministeren

Dokument nr. 15:489 (2001-2002)
Innlevert: 19.06.2002
Sendt: 19.06.2002
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 28.06.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Ola D. Gløtvold (Sp)

Spørsmål

Ola D. Gløtvold (Sp): Mange funksjonshemmede har svært god nytte av øvelsesridning. Nå er regelverket for trygdeloven utformet slik at funksjonshemmede bare får dekning av ekstra utgifter til øvelsesridning ved godkjente rideskoler.
Vil sosialministeren endre dette regelverket, slik at også funksjonshemmede i kommuner uten godkjente rideskoler, kan få støtte til rideterapi når det er behov for det, og det samtidig skjer under ansvarlige forhold?

Begrunnelse

Særlig for barn med funksjonshemming blir tilbudet om aktivitet i nærmiljøet viktig. Nå viser det seg at for å få bidrag til dekning av utgifter til øvelsesridning, må en bruke en rideskole som oppfyller trygdelovens krav. Denne ligger ofte ikke i hjemkommunen. Dette vil da ofte kunne medføre både lang og dyr reise som i seg selv kan være en påkjenning for barn med funksjonshemming. Nå ser det ut til at trygdeloven har et regelverk som kun kommer brukere ved godkjente rideskoler til gode. En ser ikke på individuelle behov og muligheter som eksisterende tilbud i kommunen kan stille opp med.
Dette fører til at tilbudet til funksjonshemmede barn om aktiviteter blir vesentlig begrenset. I tillegg oppleves det urettferdig og blir en ekstra økonomisk og følelsesmessig belastning for dem det gjelder.
Derimot kan en få innfridd bidrag til dekning av utgifter ved å reise til nabokommunen. Foreldre har vanskelig for å forstå hvorfor en ikke har rett på bidrag ved å bruke allerede eksisterende ikke-godkjent tilbud dersom en finner det forsvarlig og bra for barnet sitt.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Etter retningslinjer gitt av Rikstrygdeverket med hjemmel i folketrygdloven § 5-22 kan det ytes bidrag til dekning av utgifter til terapiridning for medlem med alvorlig funksjonshemming. Det gjelder eksempelvis medlem med alvorlige lammelser, eller med hjerneskade som har medført fysisk eller psykisk funksjonshemming. Av psykisk funksjonshemmede nevnes psykisk utviklingshemmede, alvorlig mentalt syke og demente hvor vanlige aktiviteter ikke fører frem til en rimelig grad av fysisk utfoldelse.

Det er et vilkår for å få bidrag til terapiridning at terapiridningen foregår i en rideskole under ledelse av fysioterapeut eller mensendiecklærer. Fra 1. mars 2002 er det videre stilt som vilkår at behandlende fysioterapeut har gjennomgått og bestått Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) kurs i terapiridning, trinn 1 og 2 á 40 timer.

Det er imidlertid etablert en overgangsordning slik at det frem til 31. desember 2002 kan gis bidrag til terapiridning foretatt av offentlig godkjent fysioterapeut som pr. 1. mars 2002 gir terapiridning. Offentlig godkjent fysioterapeut som pr. 1. mars 2002 gir terapiridning, kan dessuten etter særskilt godkjenning fra NFFs fagseksjon likestilles med fysioterapeut med bestått kurs. Slik godkjenning må foreligge før 31. desember 2002.

Som beskrevet ovenfor er tilbudet om terapiridning rettet mot medlemmer av trygden med alvorlige fysiske og psykiske funksjonshemninger, og ridningen er å betrakte som et supplement til eller erstatning for tradisjonell fysioterapi. Ridningen er altså å anse som et terapeutisk virkemiddel som del av et behandlingsregime. Det er derfor viktig at terapiridningen skjer under veiledning av autorisert helsepersonell med særskilt kompetanse på området. Ut fra helsefaglige vurderinger anses det derfor ikke som aktuelt å utvide bidragsordningen til å omfatte ridning ved rideskoler/ridelærere uten formell helsefaglig kompetanse.