Skriftlig spørsmål fra Eva M. Nielsen (A) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:491 (2001-2002)
Innlevert: 20.06.2002
Sendt: 20.06.2002
Besvart: 25.06.2002 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Eva M. Nielsen (A)

Spørsmål

Eva M. Nielsen (A): En del av det videregående skoletilbudet til samisk ungdom i Finnmark kan forsvinne fordi departementet har kuttet i bevilgningene til skolene. Dette er viktige videregående skoler for all samisk ungdom med bl.a. fordypning i reindriftsfag og samisk handverk, duodji. Skolene i Karasjok og Kautokeino drives av staten, men på grunn av kutt i bevilgningene, er styret for skolene bekymret for den videre driften.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre samisk ungdom videregående skolegang?

Begrunnelse

Staten har ansvaret for to videregående skoler i Finnmark, nemlig Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og Karasjok videregående skole i Karasjok. Nå står det videregående skoletilbudet til samisk ungdom i fare for å bli amputert fordi Utdannings- og forskningsdepartementet har kuttet i bevilgningene til skolene. Dette kan ifølge styret for skolene forhindres hvis departementet kompenserer for økte lønns- og strømutgifter.
I sin argumentasjon for å forhindre nedlegging av klasser viser styret til statens forpliktelser overfor det samiske folket. Her vises det til Grunnlovens sameparagraf og artikkel 169 i ILO-konvensjonen.
Staten er nå i ferd med å fravike sine forpliktelser i og med at det stilles urealistiske krav til nedskjæringer. Ifølge styret er det også urovekkende å se at fire videregående skoler innenfor samisk forvaltningsområde er truet.
Og som visepresidenten i Sametinget, Ragnhild Nystad, understreker: "Skolene er identitetsskapende og de har en landsfunksjon for samisk ungdom."

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: All ungdom i dette land har rett til videregående opplæring. Det gjelder selvsagt også samisk ungdom. Når staten har valgt å drive de to samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino, er det nettopp for at samisk ungdom skal være sikret et tilbud som bygger på samisk kultur og språk. Skolene har som hovedmålsetting å videreføre samisk språk, kultur- og håndverkstradisjon, og ellers gi utdanning i samsvar med bestemmelsene i opplæringsloven og læreplanene.
Regjeringen fremmer hvert år forslag om bevilgning til de videregående skoler som staten driver, og Stortinget vedtar bevilgning på det respektive kapittel 232/3232. På dette grunnlag tildeler departementet midler etter det antall elever og de oppgaver skolene er tillagt. Ved tildelingen til de samiske videregående skolene tas det hensyn til skolenes egenart og formål, med særlig vekt på skolenes kjernevirksomhet.
Det er for 2002 ikke foretatt kutt i bevilgningen til de samiske videregående skolene, slik det hevdes. De samiske skolene får dessuten på linje med andre statlige skoler kompensasjon for økte utgifter som følge av årets lønnsoppgjør når bevilgning til dette er vedtatt av Stortinget.
Tildelingen til de to samiske videregående skolene har økt fra 45,3 mill. kr i 1999 til 48,8 mill. kr i 2002. Kostnad pr. elev utgjør ca. 160 000 kr i året. Da er husleie og arbeidsgiveravgift holdt utenom. Medregnet husleie og arbeidsgiveravgift er kostnadene pr. elev ved de samiske videregående skolene bortimot 260 000 kr. Det er således betydelige midler som årlig blir nyttet til dette utdanningstilbudet.
Innenfor de økonomiske rammer og fullmakter som departementet har gitt, er det styret for de samiske videregående skolene som har det løpende ansvaret for at de tildelte økonomiske ressurser blir benyttet i samsvar med forutsetningene for tildelingen. Styret har også ansvar for at økonomiforvaltningen internt er forsvarlig tilrettelagt.
Etter at departementet i slutten av april d.å. ble gjort kjent med at det kunne bli betydelige overskridelser på skolenes driftsbudsjett for 2002, har det mellom styret og skolene og departementet vært nær kontakt for å analysere situasjonen og vurdere tiltak for skoleåret 2002/2003. I fellesskap forsøker vi nå å komme frem til løsninger som ivaretar det samiske utdanningstilbudet.
Departementet vil følge utviklingen ved skolene nøye og vurdere nye tiltak dersom situasjonen skulle tilsi dette. Det er departementets klare hensikt at utdanningstilbudet til samisk ungdom skal ivaretas i samsvar med skolenes formål og oppgaver.