Skriftlig spørsmål fra Olav Akselsen (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:503 (2001-2002)
Innlevert: 21.06.2002
Sendt: 24.06.2002
Besvart: 02.07.2002 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Olav Akselsen (A)

Spørsmål

Olav Akselsen (A): Norsk båtindustri er ei viktig næring. Bransjen sysselset over 10 000 personar og omset sine produkt innanlands og utanlands. For eksport, er bransjen avhengig av like vilkår som tilsvarande bransjar i andre land, og her er mellom anna eksportstøtte og EU sitt fritidsbåtdirektiv, sentralt.
Kva gjer statsråden for å tilpassa direktivet i Noreg, og kan statsråden gje ei forklaring på dei store forskjellane mellom nivået på eksportstøtte til båtbransjen i Noreg og mellom anna Finland og Storbritannia?

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Jeg velger å dele svaret i to, der jeg først tar opp spørsmålet om eksportstøtte til norsk båtindustri, og dernest spørsmålet om EUs fritidsbåtdirektiv.



Eksportstøtte til norsk båtindustri

Nærings- og handelsdepartementet bevilger årlig midler til eksportfremme og internasjonalisering, blant annet gjennom Norges Eksportråd.

Norges Eksportråd er en stiftelse med formål å bidra til å øke norske bedrifters konkurranseevne og lønnsomhet i internasjonale markeder, med særlig vekt på små og mellomstore bedrifter.

Målet med det statlige tilskuddet er å bidra til bedrifts- og samfunnsøkonomisk eksport og internasjonalisering gjennom:

- formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markedsmuligheter og konkurranseforhold til næringslivet

- tilrettelegging og gjennomføring av internasjonale markedsaktiviteter

- styrket samarbeid mellom bedrifter og bransjer for å utnytte nye internasjonale markedsmuligheter

- profilering av norsk næringsliv som en attraktiv leverandør og samarbeidspartner.

Eksportrådets tjenester kan benyttes likt av alle norske bedrifter, inkludert bedrifter innenfor norsk båtindustri. Departementet er ikke kjent med eksportstøtten til båtindustrien i Finland eller Storbritannia, men forventer at denne må forholde seg til EUs regelverk på området, slik som Norges Eksportråd gjør.

EUs fritidsbåtdirektiv

Rådsdirektiv 94/25/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om lystfartøyer er implementert i norsk rett gjennom forskrift av 14. juni 1996 nr. 580 om produksjon og omsetning mv. av fritidsfartøy. Forskriften er fremmet av Barne- og familiedepartementet med Sjøfartsdirektoratet som tilsynsmyndighet. Tilsynet er basert på internkontroll, der det legges vekt på virksomhetens systemer og rutiner for å oppfylle de krav som er satt i forskriften. Dette innebærer at direktoratet reviderer fritidsbåtprodusenter, og foretar stikkprøvekontroll av båter satt på markedet. Det er for øvrig satt krav om at EF-typeprøving foretas av teknisk kontrollorgan.

Den tilpasning til direktivet som er gjort i norsk regelverk er en forutsetning for at norsk båtindustri skal være konkurransedyktig i forhold til produsenter i andre land. I samsvar med direktivet oppstiller forskriften av 1996 forbud mot å produsere, importere, gjøre tilgjengelig for salg, eller omsette fritidsfartøy eller komponenter til fritidsfartøy, som ikke tilfredsstiller nærmere angitte sikkerhets- og miljøkrav. Kravene anses oppfylt når de samsvarer med harmoniserte standarder. På de områder der det ikke foreligger harmoniserte standarder legges nasjonal standard til grunn. Direktivet, herunder forskriften, skal underbygges av 57 standarder som regulerer alt fra produksjonsforhold til fartøytekniske krav som styrke, stabilitet mv. Foreløpig er 27 standarder harmonisert, og på øvrige områder er Nordisk Båtstandard (1990) gjeldende norske standard.

Sjøfartsdirektoratet arbeider aktivt for å påvirke det normerings- og standardiseringsarbeidet som foregår i EU, og har blant annet benyttet eksperthjelp fra næringen ved deltagelse i arbeidsgrupper. Direktoratet har videre blant annet deltatt i grupper hvor hovedhensikten er å enes om en felles fortolkning av direktivet innen EU. Direktoratet samarbeider også med de andre nordiske land om felles fortolkninger. Jeg kan i denne forbindelse nevne at Nordisk Båtstandard er utviklet på grunnlag av de påkjenninger båter erfaringsmessig blir utsatt for i våre værharde farvann. Det er på det rene at båter produsert i sørlige deler av Europa ofte ikke holder den standard vi mener er nødvendig. Det arbeides derfor for en heving av sikkerhetsnivået, for tiden konkret i forhold til standarder som tar hensyn til skrogstyrke og stabilitet.

Sjøfartsdirektoratet legger for øvrig vekt på å informere norske produsenter om de standarder som er under utforming, herunder vårt arbeid i ekspertgruppene.

Denne redegjørelse viser etter mitt syn at Sjøfartsdirektoratet har inntatt en aktiv rolle i forhold til EUs fritidsbåtdirektiv, noe som har bidratt til økt gjennomslag for norske synspunkter og målsettinger.