Skriftlig spørsmål fra Jan Simonsen (Uav) til justisministeren

Dokument nr. 15:504 (2001-2002)
Innlevert: 21.06.2002
Sendt: 24.06.2002
Besvart: 28.06.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Jan Simonsen (Uav)

Spørsmål

Jan Simonsen (Uav): Vil justisministeren ta et snarlig initiativ for at voldsofferet får innvilget tilstrekkelig juridisk bistand gjennom fritt rettsråd, slik at rettssikkerheten kan ivaretas?

Begrunnelse

I 1994 ble May Britt Jensen utsatt for en meget alvorlig voldsepisode.
Saken ble anmeldt, men senere henlagt av politiet.
Det ble i 1995 søkt om voldsoffererstatning. I forbindelse med denne søknaden ble det innvilget syv timer fritt rettsråd. Fylkesmannen avslo i 1996 søknaden om voldsoffererstatning.
Det ble i 2002 søkt om dekning av utredningskostnader i medhold til rettshjelpsloven, fordi resultatene av utredningen vil være avgjørende for videre behandling av avslaget på søknad om erstatning til voldsofferet. Også dette ble avslått av fylkesmannen og senere stadfestet av Justisdepartementet.
Voldsofferet er i dag arbeidsufør pga. denne alvorlige voldsepisoden.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Regelverket slik det er nå, åpner for omfattende juridisk bistand til voldsofre. Norge har langt bedre ordninger for rettshjelp til voldsofre enn de fleste andre europeiske land, og er et foregangsland i så henseende.

Dersom det er reist straffesak mot skadevolder, blir et erstatningskrav mot skadevolder ofte tatt med i straffesaken, jf. straffeprosessloven kap. 29 om borgerlige rettskrav. Dette innebærer at erstatningskravet blir fremmet uten at det påløper noen kostnader for skadelidte. I mange tilfeller har skadelidte også rett til bistandsadvokat, jf. straffeprosessloven kap. 9a om fornærmedes rett til advokat. Dette gjelder i forbindelse med straffesaker dersom det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred og det anses å være behov for advokat, og det vil således være tilfelle i svært mange voldssaker. Bistandsadvokaten får godtgjørelse på det offentliges bekostning, dvs. uten kostnader for skadelidte.

Dersom erstatningskravet er begjært tatt med i straffesaken mot skadevolder, men kravet likevel enten ikke er fremmet av påtalemyndigheten eller ikke i sin helhet er pådømt av retten, har voldsofre krav på fri rettshjelp uten behovsprøving, dvs. uten hensyn til inntekt og formue, ved erstatningssøksmål mot skadevolder. Dette gjelder også dersom det av forskjellige grunner ikke er reist straffesak. Skadelidte kan således gå til sivilt søksmål mot skadevolder, og han/hun får automatisk rett til advokatbistand, og det skal heller ikke betales egenandel av den advokatbistand som ytes. Dette er et utvidet rettshjelpstilbud til voldsofre, som Justisdepartementet har innført i medhold av rettshjelpsloven § 6 annet ledd. Tilbudet gjelder både ved rettssak og ved fritt rettsråd, dvs. ved nødvendig rådgivning og bistand fra advokat til vurdering av om det skal fremmes erstatningssøksmål mot skadevolder eller til å få kravet fremmet i straffesak mot skadevolder.

En søknad om voldsoffererstatning er subsidiær i forhold til et erstatningskrav mot skadevolder. Dersom det ikke er aktuelt å inndrive et erstatningskrav mot skadevolder, vil offeret således kunne søke om voldsoffererstatning. En eventuell bistandsadvokat i forbindelse med en straffesak kan bistå i forbindelse med en søknad om voldsoffererstatning. Dette regnes som "hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken", jf. straffeprosessloven § 107c. Søknaden vil i så fall bli fremmet uten at det medfører noen kostnader for skadelidte. Dersom det ikke er en straffesak/bistandsadvokat, kan det søkes om fritt rettsråd til bistand i forbindelse med en søknad om voldsoffererstatning. Advokaten kan selv innvilge fritt rettsråd i inntil fem timer for en søknad om voldsoffererstatning, og inntil tre timer for en klage over avslag på søknad om voldsoffererstatning, dersom offeret fyller de alminnelige vilkår for å få fri rettshjelp.

De utgiftene som dekkes etter rettshjelpsloven skal i hovedsak være av juridisk art. Det er imidlertid mulig å få dekket kostnader i forbindelse med sakkyndige erklæringer etter rettshjelpsloven § 15 tredje ledd. Det er nærmere vilkår for dette i bestemmelsen.

Det er et gjennomgående grunnvilkår i rettshjelpsloven at det skal være rimelig at det offentlige yter bistand i saken. Rettshjelpsordningen er ment som en garanti for rettssikkerhet ved at mangel på midler ikke skal avskjære en part muligheten til å få sin sak vurdert. Ordningen er imidlertid ikke ment å skulle dekke alle kostnader for en part i forbindelse med en sak.

I den konkrete saken som representanten Simonsen refererer til, fikk skadelidte innvilget syv timer fritt rettsråd i forbindelse med en søknad om voldsoffererstatning i 1995. Fylkesmannen avslo søknaden om voldsoffererstatning i 1996, og avslaget ble den gang ikke påklaget. Den nåværende søknaden om fritt rettsråd refererer seg til å få dekket kostnader i forbindelse med en sakkyndig uttalelse, og utfallet av denne erklæringen skal avgjøre om hun skal søke om omgjøring av det tidligere vedtaket om voldsoffererstatning fra 1995. Justisdepartementet fant det etter en helhetsvurdering ikke rimelig at det offentlige skal dekke denne kostnaden.