Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:507 (2001-2002)
Innlevert: 21.06.2002
Sendt: 24.06.2002
Besvart: 01.07.2002 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): Deltakerloven åpnes det for at industrien kan eie inntil 49 pst. av aksjene i fiskefartøy. Dette var en tilpasning til de dispensasjoner som var gitt over tid hadde gitt, og departementet fikk dispensasjonsrett til etter skjønn å utvide oppkjøpsretten. Gjennom børsnotering blir fiskekvoter solgt ut av landet. Gjennom vedtak i Odelstinget 4. juni 2002 er innsynet i aksjemarkedet sterkt begrenset.
Hvordan vil statsråden holde kontroll med de eierskapsbegrensninger som gjelder for fiskeflåten?

Begrunnelse

Kystpartiet er sterkt bekymret for en utvikling der stadig større deler av verdiskapingsgrunnlaget i norsk sjøterritorium selges ut av landet. Muligheten for at industrien gjennom børsnotering skulle selge kvoter til utlandet, var ikke debattert da endringene i deltakerloven ble vedtatt, høyst sannsynlig fordi dette ikke var en problemstilling som verken fiskerne, som høringsinstans, eller Stortinget var oppmerksom på.
Erfaringen med departementets bruk av dispensasjonsadgangen i de senere år viser at denne adgangen brukes i strid med Fiskarlagets tilrådinger, og Kystpartiet er bekymret for at Odelstingets vedtak av 4. juni 2002 skal bringe eierskapsbegrensninger helt ut av kontroll. Det er derfor av interesse å bli orientert om hvordan statsråden vil følge utviklingen.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Stortingsrepresentant Karl-Anton Swensen knytter spørsmålet om myndighetenes godkjennelse og kontroll av eierskap i fiskeflåten opp mot vedtak i Odelstinget 4. juni 2002. Jeg antar at dette gjelder Ot.prp. nr. 39 for 2001-2002 Om lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) og Innst. O. nr. 47 for 2001-2002 fra finanskomiteen.
Innledningsvis vil jeg vise til at lov av 26. mars 1999 om retten til å drive fiske og fangst regulerer eierskap til fiskefartøy. Forslaget til ny verdipapirregisterlov som nylig er vedtatt, har som formål å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv registrering av finansielle instrumenter og rettigheter i slike instrumenter.
Retten til å eie fiskefartøy er regulert i deltakerloven av 26. mars 1999 nr. 15. I henhold til § 6 kan ervervstillatelse for fiskefartøy bare gis til den som har drevet fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket. For selskap, herunder aksjeselskap, kan ervervstillatelse bare gis dersom personer som oppfyller disse kravene, innehar mer enn 50 pst. av eierinteressene og faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten.
Det kan gis dispensasjon fra disse kravene, når næringsmessige og regional hensyn tilsier det. Slik dispensasjon har hovedsakelig vært gitt til fiskeindustribedrifter, som er eiere av en ikke uvesentlig del av norsk trålerflåte.
Videre følger det av lovens § 9 at overdragelse av aksje eller part i selskap som eier fiskefartøy, skal godkjennes av fiskerimyndighetene. Dette nettopp for å sikre at ikke de lovfestede kravene blir gjort illusoriske ved at aksjer eller andeler blir overdratt etter at tillatelse er gitt. Det følger av dette at det ikke bare er eiersammensetningen i det selskapet som direkte eier fiskefartøyet som kontrolleres, men også bakenforliggende selskap, tilbake til personer.
Når det gjelder børsnoterte selskaper, så har vi tidligere hatt, og har fortsatt, denne type selskap som deleiere i norsk fiskeflåte. Forskjellen er først og fremst at det nå har kommet klarere frem i den nye deltakerloven at ethvert erverv av aksjer i selskap som er direkte eller indirekte eier av fiskefartøy, skal godkjennes av myndighetene.
Etter mitt syn bør det anses som positivt at det finnes kapitalsterke miljøer som er interessert i å satse innenfor norsk fiskeflåte. Jeg ser det som en fordel at ulike aktører i ulike deler av næringen, etablerer seg med ulike tilpasninger. Dette gjør fiskeri- og havbruksnæringen sterkere, som helhet.
Jeg ser det heller ikke som problematisk i forhold til deltakerlovens krav om at aktive fiskere skal eie fiskefartøy. Kravet om vedvarende oppfyllelse av dette vilkåret følger direkte av loven og er således et krav som vedkommende selv må innrette seg på å overholde. Dersom ervervstillatelse gis etter dispensasjon fra aktivitetskravet, kan det tilsvarende sikres ved bruk av vilkår at den eier hvis øvrige virksomhet er grunnlaget for dispensasjonen, beholder majoriteten i selskapet.
Det er likevel ikke til å komme forbi at børsnoterte selskap, og den hyppige omsetning av aksjer som vil kunne finne sted i slike selskaper, reiser særlige problemstillinger.
Når søknader fra selskap som bakover i rekker er eiet av selskap som er børsnotert, blir innvilget, må det etableres praktiske rutiner for å sikre jevnlig rapportering av eiersammensetningen av det børsnoterte selskapet. Det må gjøres klart for eieren at fiskerimyndighetene i tillegg når som helst kan kreve innsyn i eiersammensetningen, herunder for eksempel innsyn i konvertible lån eller andre avtaler som kan påvirke eiersammensetningen.
For så vidt gjelder stortingsrepresentant Swensens påstand om at ny verdipapirregisterlov sterkt begrenser innsynet i aksjemarkedet, vil jeg vise til lovutkastet i at Ot.prp. nr. 39 for 2001-2002 § 8-2 nr. 5. Her fremgår det at "Dersom noen med hjemmel i lov har krav på opplysninger og opplysningene finnes i et verdipapirregister, har vedkommende rett til å få disse opplysningene fra verdipapirregisteret". I proposisjonen fastslås at dette skal forstås slik at de som har krav på slike opplysninger i sitt arbeid skal få innsyn, uavhengig av om særloven gir eksplisitt hjemmel til å kreve opplysningene fra verdipapirregisteret.
Jeg er således ikke engstelig for at en ny lov om verdipapirregister vil ha følger for fiskerimyndighetenes mulighet til å godkjenne og kontrollere eierskap til fiskefartøy.