Skriftlig spørsmål fra Ola D. Gløtvold (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:506 (2001-2002)
Innlevert: 21.06.2002
Sendt: 24.06.2002
Besvart: 28.06.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Ola D. Gløtvold (Sp)

Spørsmål

Ola D. Gløtvold (Sp): Gjennom mediene ble det i vår gjort kjent at det ville bli stilt mer ressurser til rådighet når det gjelder uheldige følger ved bruken av amalgam.
Hvordan vil disse ressursene bli brukt, og hva er den samlede innsatsen nå når det gjelder forskning, diagnostisering og behandling innenfor dette området?

Begrunnelse

Debatten om bruk av amalgam som tannfyllingsmateriale har pågått i mange år i Norge. Flere sammenlignbare land har den samme debatten, hvor bl.a. lovforslag mot bruk av amalgamfyllinger og forbud mot kvikksølv i dental amalgam står sentralt.
Etter at Bivirkningsgruppen ved Odontologisk fakultet i Bergen ble opprettet har det blitt brukt ressurser på denne gruppens arbeid bl.a. for å få utredet pasienter med antatte plager pga. tannfyllingsmateriale.
Det vil være av stor interesse å få en oversikt over bl.a. dette arbeidet, og hvordan pasientene blir fulgt opp, bl.a. hvor mange som får utført sanering og eventuelt annen nødvendig medisinsk oppfølging og behandling.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Det er ukjent for meg at det gjennom mediene er sagt at det skal stilles ytterligere ressurser til rådighet innenfor dette området. Jeg vil derfor konsentrere mitt svar omkring hva departementets midler blir brukt til i 2002.

Bivirkningsgruppen i Bergen

I 2002 gis det over Helsedepartementets budsjett 1,8 mill. kr i tilskudd til Bivirkningsgruppen i Bergen. Gruppen har som mandat å øke kunnskapen om bivirkninger av odontologiske biomaterialer (tannfyllingsmaterialer). Tilskuddet fullfinansierer deres forsknings- og utredningsvirksomhet. Bivirkningsgruppens arbeidsoppgaver er i hovedsak bivirkningsrapportering, pasientutredning, utgivelse av Bivirkningsbladet to ganger pr. år, forskning og fagutvikling innenfor eget område.
Pasienter som utredes ved Bivirkningsgruppen på grunn av mistenkte bivirkninger fra amalgam eller andre tannrestaureringsmaterialer og som for eksempel har forhøyede konsentrasjoner av kvikksølv i blod eller urin, får tilbud om utskiftning av amalgamfyllinger. Dette ses på som utprøvende behandling der forandringer av pasientenes helsetilstand følges over tid.
Pasienter som er blitt utredet ved Bivirkningsgruppen følges opp med jevne mellomrom. Det foreligger nå foreløpige resultater fra den første spørreundersøkelsen som omfatter pasienter utredet mellom 1993 og 1999.
Av de pasienter som ble henvist til Bivirkningsgruppen på grunn av mistenkte bivirkninger fra amalgam, har 41 pst. (72 av 174) fått skiftet ut alle sine amalgamfyllinger. Noen har betalt selv, mens andre har fått støtte fra trygden. Ca. 57 pst. av de som hadde fått skiftet ut sine fyllinger ga tilbakemelding om at de var bedre eller helt bra, mens ca. 15 pst. meldte at helsetilstanden var forverret.

Utredning om bruk av tannrestaureringsmaterialer

Statens helsetilsyn laget i 1998 en utredning om Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge. I utredningen slås det fast at det hos enkeltpersoner kan påvises lokale reaksjoner på slimhinnen som er i kontakt med amalgamfyllinger. Trygden dekker derfor under bidragsordningen utgifter til tannlege for utskifting av tannfyllingsmaterialer ved kontaktallergi. I 2001 ble det utbetalt i overkant av 1 mill. kr til slik behandling. Symptomer fjernt fra munnhulen, som for eksempel hudutslett, er også akseptert som refusjonsgrunnlag for utskifting av tannfyllinger når en slik årsakssammenheng er stadfestet av hudlege.
Det er vitenskapelig dokumentert at kvikksølv lekker i små mengder fra amalgamfyllinger og at det opptas i den menneskelige organisme. Utredningen sier også et det er sannsynlig at enkeltindivider kan få helseskader på grunn av kvikksølv. Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon på forekomst av generelle helseskader på grunn av amalgamfyllinger.
En undersøkelse utført av Statens helsetilsyn i 1995, viste at amalgam praktisk talt ikke brukes lenger på melketenner og at bruken i permanente tenner hos barn og unge også er kraftig redusert. Redusert bruk av amalgam er i dag mulig fordi man har fått andre tannrestaureringsmaterialer som kan være gode alternativer til bruk av amalgam.

Retningslinjer for bruk av tannfyllingsmaterialer

Sosial- og helsedirektoratet har med utgangspunkt i utredningen og nyere forskning utarbeidet forslag til retningslinjer for bruk av tannfyllingsmaterialer i Norge. Hensikten med retningslinjene er blant annet å fase ut bruken av amalgam.
Sett fra et folkehelseperspektiv ønsker Sosial- og helsedirektoratet å redusere kvikksølveksponeringen i befolkningen så mye som mulig, og retningslinjene legger viktige føringer for at det skal skje. Det foreslås ikke et forbud mot bruk av amalgam, men en sterk oppfordring til tannlegene om redusert bruk.
Forslaget til retningslinjer er i tråd med anbefalinger fra miljøvernmyndighetene og er ikke i konflikt med avtaler Norge er forpliktet til å holde under EØS-avtalen, som blant annet hindrer innføring av forbud mot av bruk av amalgam.
Utkast til retningslinjer skal sendes på høring før de fastsettes med virkning fra 1. januar 2003.