Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:517 (2001-2002)
Innlevert: 25.06.2002
Sendt: 26.06.2002
Besvart: 03.07.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Kan statsråden gjøre rede for kvalitetssikring av driften av Trandum internat, hvilke lovbestemmelser som hjemler pågripelse og internering av asylsøkere i internatet og for om Regjeringen har iverksatt tiltak som sikrer at mindreårige, enten de er alene eller sammen med familien, ikke oppholder seg der utover et par dager?

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Etter utlendingsloven § 41 første ledd kan vedtak som innebærer at utlending må forlate riket, iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise med en gang eller innen en fastsatt frist. Dersom pålegget ikke blir fulgt eller det er overveiende sannsynlig at det ikke vil føre til at utlendingen forlater riket, kan politiet føre utlendingen ut. Når det er nødvendig for å sikre iverksetting av slikt vedtak, kan utlendingen i medhold av § 41 femte ledd pågripes og fengsles etter reglene i § 37 c tredje ledd.

Beslutning om pågripelse må etter reglene i § 37 c treffes av påtalemyndigheten. Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den "snarest mulig og så vidt mulig dagen etter pågripelsen fremstille den pågrepne for forhørsretten med begjæring om fengsling", jf. § 37 c tredje ledd, som også gir henvisning til at straffeprosesslovens regler om tvangsmidler, pågripelse og fengsling gjelder tilsvarende så langt de passer. Det er altså forhørsretten som beslutter fengsling utover ett døgn.

Fengsling etter § 41 kan besluttes for høyst to uker. Fristen kan bare forlenges dersom utlendingen ikke frivillig forlater landet og det er overveiende sannsynlig at utlendingen ellers vil unndra seg gjennomføringen av vedtaket. I slike tilfeller kan fristen forlenges høyst to uker, men ikke mer enn to ganger. Dette innebærer at ingen kan fengsles i mer enn seks uker etter denne bestemmelsen.

Dersom utlending nekter å oppgi sin identitet, eller det er skjellig grunn til mistanke om at utlending oppgir falsk identitet, kan utlendingen pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted. Dersom slikt pålegg ikke overholdes eller anses åpenbart utilstrekkelig, kan utlendingen pågripes og fengsles, jf. utlendingsloven § 37 sjette ledd.

De samme regler for beslutning om pågripelse og fengsling etter § 41 som det er redegjort for ovenfor, gjelder også for beslutning om pågripelse og fengsling etter § 37.

Varigheten av fengsling etter § 37 kan ikke overstige tolv uker, med mindre det foreligger særlige grunner.

Det er ikke noen forutsetning for fengsling verken etter § 37 eller § 41 at lovens § 37 d om utlendingsinternat, er satt i kraft. § 37 d har kommet til etter fengslingshjemlene i §§ 37 og 41. Utlendinger har således i mange år før § 37 d ble vedtatt blitt pågrepet og fengslet etter §§ 37 og 41. Det fremgår for øvrig av ordlyden i § 37 d at utlending også vil kunne bli anbrakt annet sted enn utlendingsinternatet når bestemmelsen har trådt i kraft. Det heter i § 37 d første ledd: "Utlending som pågripes og fengsles i medhold av § 37 sjette ledd eller § 41 femte ledd, skal som hovedregel (min kursivering) anbringes i utlendingsinternat." Det vil være opp til forhørsretten å avgjøre om det sted påtalemyndigheten vil holde utlendingen er tilfredsstillende. Det fremgår av straffeprosessloven § 170 a, som gjelder tilsvarende her, at et tvangsmiddel ikke kan brukes "når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep".

Tidligere, dvs. mens Fornebu ennå var landets hovedplass, benyttet politiet et lukket internat i Snarøyveien i Bærum for fengslinger etter utlendingsloven § 41. Etter at hovedflyplassen ble flyttet til Gardermoen har Oslo politidistrikt etablert et eget lukket internat på Trandum for slike pågripelser og fengslinger. Alternativet ville vært å holde utlendingene fengslet i ordinære fengsler sammen med kriminelle. Norske myndigheter har tidligere blitt kritisert, bl.a. av Den europeiske torturkommisjonen, for tidvis å ha holdt utlendinger varetektsfengslet sammen med kriminelle. Jeg er derfor tilfreds med at det er etablert et eget lukket internat for slike fengslinger på Trandum.

Basert på tall fra i år kan det opplyses at ca. 70 pst. av de utlendinger som befinner seg på Trandum er pågrepet av politiet og sitter der i ca. ett døgn før de sendes ut av landet. I og med at oppholdstiden er så kort, fremstilles disse ikke for forhørsretten, hvilket er i samsvar med straffeprosesslovens regler. Et meget lite antall, ca. 1 pst., sitter der i mer enn ett døgn. Dette innebærer at de må fremstilles for forhørsretten med begjæring om varetektsfengsling. Det kan legges til at ca. 27 pst. samtykker til å oppholde seg på Trandum i påvente av utreise. Denne gruppen har full frihet til å komme og gå som de vil. De fleste fengslinger og pågripelser på Trandum er hjemlet i utlendingsloven § 41.

Jeg vil understreke at internatet kun er beregnet for korttidsopphold, og at dette som oftest er et sted hvor utlendinger oppholder seg og overnatter, på vei fra asylmottak i andre deler av landet, mens de venter på transport ut av landet neste dag. I enkelte tilfeller benyttes også internatet til fengslinger ved mistanke om falsk identitet. Slike fengslinger kan ha lengre varighet. Da internatet på Trandum ikke er tilrettelagt med tilbud for lengre fengselsopphold, holdes ingen i varetekt der i mer enn fjorten dager. Lengste oppholdstid i internatet pr. 3. juni i år var tolv døgn.

Når de som fengsles har barn, må det særskilt tas stilling til hvor barna skal oppholde seg. Utgangspunktet er at barna ikke skilles fra foreldrene, og at barna derfor oppholder seg sammen med foreldrene i internatet mens de venter på videre transport ut av landet. Grunnen til at barna oppholder seg der sammen med foreldrene er at en anser det som et mindre inngrep overfor barna, enn om en holder dem atskilt fra foreldrene i ventetiden. Internatet er derfor tilrettelagt for barnefamilier, dvs. med egne rom for barnefamilier, leker, TV og video med barnekanaler mv. For å sikre barnas rettigheter har politiet hatt besøk av og møter med barnevernet i Ullensaker kommune. Barnevernet har ikke hatt innvendinger til driften av internatet. For øvrig er internatet på Trandum underlagt den samme kvalitetssikring som øvrige fengsler i Oslo politidistrikt. T.o.m. 3. juni 2002 hadde 854 familier, herunder 412 barn, sittet i varetekt i internatet.

Avslutningsvis vil jeg minne om at utgangspunktet er at asylsøkere som får avslag på sine søknader skal forlate landet frivillig. De får beskjed om at de skal kontakte politiet for å ordne med utreisen. Dessverre er det mange som ikke gjør dette. Det er i slike tilfeller, og når politiet vurderer det som sannsynlig at de vil unndra seg uttransporteringen, at kortvarig fengsling etter utlendingsloven § 41 først og fremst er aktuelt. For likevel å begrense slike tvangsmessige returer har Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet inngått et samarbeid med den FN-støttede organisasjonen International Organization for Migration (IOM). Hensikten er å bidra til at flere reiser frivillig, uten politieskorte og uten at det er nødvendig med fengslinger. Etter det vi får opplyst er det nå ganske mange som benytter seg av dette tilbudet om frivillig retur ut av landet.

Med de mange åpenbart grunnløse søknadene om asyl som Utlendingsdirektoratet mottar, er det urealistisk å tro at alle vil reise frivillig når de mottar avslag på søknaden.

En må derfor fortsatt regne med det vil være behov for en del kortvarige fengslinger i forbindelse uttransportering av asylsøkere med vedtak som innebærer at de må forlate landet.

Tillegg til svar 22. august 2002:

Jeg viser til spørsmål nr. 517 og mitt svar av 2. juli 2002. Etter at svaret ble avgitt har saken vært omtalt i Ny Tid. For å unngå misforståelser rundt saken har jeg funnet grunn for å komme med følgende tilleggssvar/presisering:

Etter at mitt opprinnelige svar av 2. juli 2002 er jeg blitt oppmerksom på at saken har vært omtalt i Ny Tid. Av oppslaget i Ny Tid fremgår det at barnevernet i Ullensaker reagerer på uttalelsen min om at politiet har hatt møter med barnevernet, herunder at de ikke skal ha hatt innvendinger til driften av internatet.

For å unngå misforståelser ønsker jeg å presisere at departementet i forbindelse med utarbeidelsen av svaret kontaktet politiet på Trandum som har ansvaret for internatet. Opplysningene om kontakten mellom politiet og barnevernet i Ullensaker er innhentet fra politiet, og ikke direkte fra barnevernet. Jeg innser imidlertid at formuleringene i mitt svar kan gi inntrykk av at jeg her har vært i direkte kontakt med barnevernet. Jeg ser nå at dette kan misforstås slik det ble formulert i svaret.

Rent formelt er det foreldrene som fengsles, mens barna er sammen med foreldrene den kort tiden oppholdet i internatet varer. Oppslaget i Ny Tid kan tyde på at barnevernet ikke er fullt ut informert om driften av internatet. Jeg vil på denne bakgrunn ta saken opp med Justisdepartementet og anmode om at politiet tar initiativ til et nytt møte med barnevernet for å klargjøre forholdene rundt barns opphold i internatet.