Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:519 (2001-2002)
Innlevert: 26.06.2002
Sendt: 27.06.2002
Besvart: 03.07.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Ved behandling i utlendingsloven i vår gikk et flertall i Odelstinget inn for at kjønnsbasert forfølgelse skal være asylgrunn og nedfelles i ny forskrift. Noen kvinner som har flyktet på grunn av kjønnsbasert forfølgelse har fått behandlet søknaden før UDI hadde skjerpet forståelse av kjønnsbasert forfølgelse. De har fått avslag.
Vil statsråden sørge for at sakene deres stilles i bero inntil ny forskrift er utarbeidet, slik at de kan få søknadene behandlet i henhold til den nye forskriften?

Begrunnelse

Statsråden er ved henvendelser fra "14 kvinner i Bergen" og gjennom tidligere spørsmål fra SV gjort kjent med at noen kvinner har flyktet fra kjønnsbasert forfølgelse og på det grunnlaget søkt om beskyttelse her i Norge. Deres søknader ble behandlet før UDI, og departementet erkjente at søknader på grunnlag av kjønnsbasert forfølgelse må behandles etter spesielle retningslinjer slik at kvinnene får muligheten til å komme fram med sin historie, og at de kan bli trodd. Jeg viser til Nyhetsbrev nr. 8 for 2001.
Noen av kvinnene og jeg vil spesielt nevne en kvinne fra Bangladesh og en fra Sri Lanka, begge bor i Bergen, har store psykiske problemer på grunn av det de har opplevd. Vi som kjenner historiene deres, har ingen grunn til å betvile at de kan bli utsatt for æresdrap eller for store traumer dersom de blir sendt tilbake til hjemlandet. Eller de kan gå til grunne dersom de stadig må vente her i fortvilelse og uvisse, uten at de får tatt fatt i livene sine.
Når den nye forskriften er på plass, vil kjønnsbasert forfølgelse ha en helt annen status enn i dag, og det er grunn til å tro at søknadene deres vil bli behandlet deretter.
Dette er bakgrunnen for at SV og undertegnede ber om at statsråden bruker handlingsrommet hun har, og sørger for at disse kvinnene får søknadene behandlet på nytt og da etter ny forskrift der kjønnsbasert forfølgelse nedfelles som asylgrunn.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Norske myndigheter fastslo på prinsipielt grunnlag i retningslinjer fra januar 1998 at forfølgelse på grunn av kjønn og seksuell orientering skal kunne danne grunnlag for asyl. Kvinner og menn som søker asyl i Norge fordi de frykter forfølgelse på grunn av sitt kjønn eller sin seksuelle orientering, har dermed rett til asyl dersom vilkårene i utlendingsloven § 16, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A, er oppfylt. Både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda praktiserer regelverket på denne måten. Jeg mener at både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda er oppmerksomme på problemstillingene rundt kjønnsbasert forfølgelse.
Jeg er glad for at Stortinget nylig sluttet seg til Kommunal- og regionaldepartementets forslag om at departementet kan gi utfyllende forskrifter om hvem som er en flyktning. Hensikten med slik forskriftsfesting er å synliggjøre gjeldende praksis i regelverket, herunder slå fast at flyktningbegrepet skal tolkes i lys av at kjønn er en relevant faktor ved vurderingen av om en person er flyktning. Vurderingen av hva som er forfølgelse på grunn av kjønn, vil neppe endre seg ved forskriftsreguleringen. Jeg kommer til å foreslå en definisjon av forfølgelse og av de fem ulike forfølgelsesgrunnene som er nevnt i flyktningkonvensjonen; rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe og politisk oppfatning.
Forfølgelse på grunn av kjønn er ikke nevnt som en årsak som omfattes av flyktningkonvensjonen. Når kjønnsbasert forfølgelse likevel kan føre til asyl, skyldes det at årsakene som er nevnt i konvensjonen blir tolket kjønnsensitivt. En slik tolkning tar hensyn til at forfølgelse på grunn av kjønn er relevant. De mest aktuelle årsakene til slik forfølgelse vil være religion, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe. Det vil avhenge av forholdene i hjemlandet om forfølgelsen skyldes en av grunnene nevnt i flyktningkonvensjonen.
Asylsøknader fra kvinner som påberoper seg frykt for kjønnsbasert forfølgelse, blir ikke behandlet annerledes enn andre asylsøknader. Utlendingsdirektoratet vurderer alle asylsøkeres troverdighet, og om det er en tilstrekkelig risiko for at søkeren vil bli utsatt for forfølgelse ved retur til hjemlandet. Bevisterskelen for om kvinner vil bli utsatt for forfølgelse ved retur må være den samme som gjelder generelt i asylvurderinger. Det er ikke tilstrekkelig at en kvinne hevder at hun risikerer forfølgelse, dersom norske myndigheter etter å ha vurdert søknaden mener at risikoen for forfølgelse er svært liten eller at hjemlandet kan beskytte henne mot overgrep. Jeg vil derfor ikke gå inn for at søknader fra kvinner som tidligere har fått avslag på asyl etter å ha påberopt seg frykt for kjønnsbasert forfølgelse, skal stilles i bero inntil nye forskriftsbestemmelser foreligger.