Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:525 (2001-2002)
Innlevert: 28.06.2002
Sendt: 28.06.2002
Besvart: 05.07.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): I mediene er det kommet fram opplysninger om at registreringer i SIS er brukt i forbindelse med arrestasjoner av utenlandske demonstranter før og under Verdensbankens konferanse i Oslo i 2002. Ingen har noe imot at kriminelle demonstranter blir stoppet. Men arrestasjoner og registreringer på politisk grunnlag er et brudd på ytringsfriheten.
Medfører det riktighet at arresterte/anholdte demonstranter var registrert i SIS, og kan statsråden garantere at demonstranter som ble stoppet ved grensen ikke ble registrert i SIS?

Begrunnelse

Etter demonstrasjonene i Gøteborg tok jeg opp med tidligere statsråd Hanne Harlem spørsmålet om POT, nå PST, vurderte registreringer av norske demonstranter i Gøteborg, og om de som ble anholdt, ble registrert i Schengen informasjonssystem (SIS). Da Schengen-avtalen ble vedtatt, advarte SV mot at fredelige demonstranter risikerte å bli registrert i SIS. Dette fordi håndbok for politisamarbeid for å opprettholde offentlig orden og sikkerhet som ble vedtatt 24. juni 1997, åpner for dette. Innholdet i håndboken åpner for at alle grupper som deltar i demonstrasjoner, kan overvåkes og registreres i SIS. Med andre ord; demonstranter kan registreres på grunnlag av politiske meninger. Dette bryter med sentrale vedtak gjort på grunnlag av Lund-kommisjonens rapport.
Politiet gjør selvsagt jobben sin dersom de stopper demonstranter som er dømt for vold under tidligere demonstrasjoner. Imidlertid er det mye som tyder på at noen av de som ble stoppet ved grensen var registrert fordi de var på feil plass til feil tid, f.eks. ved Huitfeldska skolan i Gøteborg. En av de anholdte er journalist. Jeg har opplysninger om at de 27 medlemmene fra det danske Enhedspartiet som ble stoppet ved grensen, fikk fratatt passene sine og at disse ble det tatt kopier av. Da er det grunn til å spørre seg om dette var for å foreta registreringer i SIS, jf. håndboken om grenseoverskridende politisamarbeid. Dette ber jeg justisministeren svare på.
I kjølvannet av dette er det nok en gang grunn til å spørre justisministeren hvordan registreringer i overvåkingsregistre som SIS, kan underlegges parlamentarisk kontroll. Også det ber jeg om svar på.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Innledningsvis vil jeg gi en kort omtale av Schengen informasjonssystem (SIS). Spørsmål i tilknytning til SIS er flere ganger forelagt Stortinget, bl.a. gjennom St.prp. nr. 42 for 1996-1997, side 38 flg. og mer utførlig i Ot.prp. nr. 56 for 1998-1999, se side 52-87. Det er gitt en egen lov av 16. juli nr. 66 1999 om Schengen informasjonssystem (SIS), og det er gitt utfyllende bestemmelser i en egen forskrift av 21. desember 2000 fra Justisdepartementet.
SIS er etter sitt formål et grensekontroll- og etterlysningsregister til bruk for politiet og grensekontrollmyndighetene i de land som tar del i Schengen-samarbeidet.
SIS er et system av elektroniske dataregistre som er opprettet for at myndighetene i Schengen-landene skal kunne utøve grensekontroll og kriminalitetsbekjempelse i henhold til Schengenkonvensjonen.
Konvensjonen fastsetter hvilke opplysninger som kan registreres i SIS, hvilke formål de kan brukes til, hvilke myndigheter som kan få tilgang til opplysningene og hvilke krav til personvern og datasikkerhet som må være oppfylt.
SIS skal etter konvensjonens artikkel 94 bare inneholde de kategorier opplysninger fra hvert av samarbeidslandene som er nødvendige for å oppnå formålene for registreringene slik de er angitt i artiklene 95-100. Formålene er alle konkret knyttet til kriminalitetsbekjempelse og grensekontroll. SIS er ikke noe opplysningsregister der man kan legge inn og oppbevare data for andre formål. Myndighetene i det enkelte land skal før hver enkelt registrering i SIS vurdere om saken er av en slik betydning at registrering bør finne sted.
Det kan registreres opplysninger om personer, gjenstander og kjøretøyer. Det dreier seg kun om konkrete, verifiserte personopplysninger om den registrerte personen. Dette er opplysninger som må kunne kalles ikke sensitiv informasjon.
Opplysninger om personer og gjenstander kan bare registreres i SIS for bestemte formål. Formålene er nøye regulert i Schengenkonvensjonen og i SIS-loven.
Personopplysninger kan registreres i forbindelse med ettersøking av personer som er mistenkt for kriminelle handlinger med henblikk på pågripelse og utlevering, jf. artikkel 95. Det er påtalemyndigheten som i hvert enkelt tilfelle beslutter om en person skal etterlyses i SIS etter denne bestemmelsen.
Etter artikkel 96 kan det registreres personopplysninger i SIS om tredjelandsborgere (borgere fra land som ikke deltar i Schengen-samarbeidet) som kan nektes innreisetillatelse til Schengen-området fordi de tidligere er utvist fra et Schengen-land.
Når en tredjelandsborger ankommer en grensestasjon til et Schengen-land skal vedkommende rutinemessig sjekkes i SIS for å se om han/hun har lovlig adgang til å reise inn i landet, jf. Schengenkonvensjonens artikkel 96. For Norges vedkommende vil det ifølge av utlendingsloven § 27 litra c.
Videre kan det i medhold av artikkel 97 registreres meldinger om personer som er forsvunnet, eller som må bringes midlertidig i forvaring av hensyn til sin egen sikkerhet eller for å forebygge farer. Denne type melding vil særlig være aktuell i tilfeller der mindreårige er involvert, eller der det gjelder sinnslidende personer.
I forbindelse med straffesaker kan det enkelte lands judisielle myndigheter etter artikkel 98 registrere opplysninger om personer som man ønsker å komme i kontakt med, for eksempel vitner, personer som er innstevnet for en domstol for egne handlinger, og personer som skal ha forkynt straffedom eller som innkalles til soning av frihetsstraff.
I artikkel 99, jf. SIS-loven § 8, er det fastsatt strenge vilkår for å registrere opplysninger om personer og kjøretøyer med henblikk på observasjon (spaning) eller målrettet kontroll. Slike meldinger kan først og fremst registreres med tanke på bekjempelse av straffbare handlinger og da bare i forbindelse med særdeles alvorlige straffbare handlinger.
Fra enkelte har det framkommet bekymring over at denne bestemmelsen kan misbrukes til også å foreta politisk overvåking, for eksempel av demonstranter mot politiske toppmøter. For å kunne registrere noen etter denne bestemmelsen er det imidlertid et krav at vedkommende kan mistenkes for å ha begått eller ville begå flere alvorlige straffbare handlinger eller på annen måte utgjøre en trussel mot samfunnets sikkerhet.
Å delta i demonstrasjoner og politiske markeringer er ikke hverken straffbart eller noen fare for samfunnssikkerheten. Utøvelsen av lovlige demokratiske rettigheter er høyt verdsatt så vel i Norge som i resten av Europa.
Det er grunn til å påpeke at det ikke er hjemmel for å registrere personer i SIS fordi de utøver sine demokratiske rettigheter, for eksempel gjennom å delta i lovlige demonstrasjoner eller politiske markeringer. At noen blir stoppet i forbindelse med grensekontroll er heller ikke i seg selv hjemmel for registrering.
For å sikre mot misbruk av SIS er det så vel i konvensjonen som i nasjonalt lov- og forskriftsverk oppstilt strenge personvernregler.
For å sikre at personvernbestemmelsene i Schengenkonvensjonen og i nasjonal rett overholdes, pålegges hvert enkelt land i artikkel 114 å utpeke et kontrollorgan. Organet fører uavhengig kontroll med den nasjonale delen av SIS og det såkalte Sirene-kontoret som har ansvaret for den daglige operative driften av det nasjonale SIS. Enhver person som er registrert, har rett til å anmode om at kontrollorganet kontrollerer opplysningene om ham eller henne i SIS, og den bruk som gjøres av opplysningene. I Norge utfører Datatilsynet disse kontrolloppgavene, og det er i lov og forskrift gitt detaljerte regler for retten til innsyn, retting og sletting av feil registrerte opplysninger samt klageadgang.
Gjennom Politidirektoratet fører Justisdepartementet kontroll med at norsk politi håndterer SIS i henhold til gitte regler.
Det er opplyst fra Politidirektoratet og Kriminalpolitisentralen som er ansvarlig for det daglige arbeidet med registreringer og undersøkelser i SIS at norske myndigheter ikke registrerte noen personer i SIS i forbindelse med politiets personkontroller under Verdensbankens konferanse i Oslo.
Med hjemmel i vår nasjonale lov om SIS ble det gjort søk i registeret i forbindelse med navn på enkelte personer som kom til Norge i forbindelse med arrangementet i Oslo. Det er opplyst at ingen av disse var registrert i SIS.