Skriftlig spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:530 (2001-2002)
Innlevert: 02.09.2002
Sendt: 02.09.2002
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart: 10.09.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): Vil statsråden vurdere forbud mot markedsføring av forbrukslån uten sikkerhet og til skyhøy rente, eller andre tiltak for å redusere omfanget av slike lån?

Begrunnelse

Forbrukslån uten noen krav til sikkerhet og med skyhøy rente er en stor fristelse for personer med økonomiske problemer. Med en til dels aggressiv markedsføring lanseres slike lånetilbud fra en rekke låneinstitusjoner som løsningen på økonomiske problemer. De høye kostnadene ved slike lån gjør at dette i beste fall er en utsettelse av problemene, og ofte kan bidra til å forverre de økonomiske problemene.
Det er nylig publisert tall som viser at nordmenn sparer mindre enn tidligere antatt. Det medfører at vår robusthet i forhold til tilbakeslag i økonomien er dårligere enn vi har trodd. Tall fra SSB viser at det særlig er aleneforsørgere, unge enslige og småbarnsfamilier som har stor gjeld i forhold til inntekten. Risikoen for at nedgangskonjunkturer skal skape store økonomiske problemer for utsatte grupper er derfor til stede.
I en slik situasjon er det viktig å stimulere husholdningene til å velge løsninger som er privatøkonomisk bærekraftige.
Det betyr at tilgjengeligheten til denne typen lån bør reduseres. Forbud mot markedsføring av slike tilbud er et aktuelt tiltak, men andre restriksjoner kan også være aktuelle.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Finansdepartementet har orientert Stortinget om at henvendelsen er oversendt Justisdepartementet som rette vedkommende. Da spørsmålet også berører Barne- og familiedepartementet som ansvarlig for markedsføringsloven, har jeg funnet det riktig å konsultere dette departementet før jeg avgir mitt svar, jf. min orientering til Stortinget om dette i brev 4. september 2002.
Regjeringen er opptatt av å bekjempe fattigdom. Jeg er oppmerksom på at enkelte kan komme opp i en vanskelig situasjon som følge av de har tatt opp dyre forbrukslån, og senere får problemer med tilbakebetalingen. Det er derfor viktig å sikre låntakere tilstrekkelig informasjon i forkant av et låneopptak, slik at vedkommende får best mulig kunnskap om det låneproduktet han eller hun velger. Jeg vil vise til at vi allerede har omfattende regler i finansavtaleloven av 1999 om opplysnings- og frarådingsplikt ved låneavtaler. Kredittkjøpsloven har videre regler om opplysningsplikt og krav om minste kontantinnsats. Disse reglene tar nettopp sikte på å beskytte låntakere mot å komme i en situasjon som er beskrevet i begrunnelsen for spørsmålet. Justisdepartementet har for øvrig allerede signalisert en fremtidig revisjon av kredittkjøpsloven, jf. Ot.prp. nr. 41 (1998-1999), side 52, hvor det bl.a. vil være naturlig å vurdere kredittkjøpslovens bestemmelser i lys av finansavtaleloven. En slik revisjon vil også måtte ses i sammenheng med utviklingen i EU på dette feltet. Det pågår for tiden en revisjon av EUs såkalte forbrukerkredittdirektiv. Det nye direktivet kan komme til å inneholde regler om opplysningsplikt som gjør det nødvendig med endringer i norsk lovgivning. Tendensen innen EU er at man får stadig flere regler om opplysningsplikt i forhold til ulike typer kontraktsforhold. EU har for øvrig nettopp vedtatt et direktiv om fjernsalg av finansielle tjenester, som inneholder regler om opplysningsplikt for långivere og angrerett for låntakere. Også dette direktivet må vurderes i forhold til norsk rett.
Jeg nevner også at Forbrukerombudet, som håndhever markedsføringsloven og deler av kredittkjøpsloven, følger med på om finansinstitusjonene overholder reglene om opplysningsplikt, og at markedsføringen ikke er urimelig eller villedende. Forbrukerombudet har i juni 2002 sendt ut informasjon om regelverket til bransjen, og samtidig signalisert at dette vil bli fulgt opp med stikkprøver.
Regjeringen arbeider ellers for å sikre at oppgjøret rundt tilbakebetaling av lån blir så betryggende som mulig. Regjeringen vil om kort tid legge frem en proposisjon for Stortinget om endringer i inkassoloven med sikte på å bedre skyldneres stilling ved inkasso.
På bakgrunn av det omfattende regelverket vi allerede har på dette området, og de fremtidige tiltakene som er nevnt foran, ser jeg ikke grunn til nå å vurdere et forbud mot markedsføring av forbrukslån uten sikkerhet og til høy rente. Det viktigste er etter mitt syn at man sørger for en betryggende ramme om slik utlånsvirksomhet.