Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:532 (2001-2002)
Innlevert: 02.09.2002
Sendt: 02.09.2002
Besvart: 10.09.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Det er fremkommet at praktiseringen av dagens lovverk for fritak for militærtjeneste ikke er i samsvar med lovgivers intensjon. Søkere som ønsker å søke på annet grunnlag enn det som skjema gir, nektes dette.
Vil Justisdepartementet ta initiativ overfor vernepliktsforvaltningen slik at Lov om endringer i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner praktiseres i tråd med lovgivers intensjon?

Begrunnelse

Det vises til svar på spørsmål nr. 376 som ble besvart 23. mai 2002, og som bare delvis svarer på det det spørres om. Dette spørsmålet, med nedenforstående eksempel, er et forsøk på å stille spørsmålet enda mer presist.
I dom i sak nr. 01-12356 M/30, påtalemyndigheten mot Aslak Sira Myhre, ble det slått fast at Sira Myhre var utsatt for en kritikkverdig behandling fra Vernepliktsverket i det han ble nektet å søke om unntak fra militær verneplikt hvis han ikke signerte på det dertil utarbeidet skjemaet. Retten sier videre at denne praksisen ikke kan ha vært "lovgivers mening". Det ble i rettsforhandlingene hevdet av vernepliktsforvaltningen i Sør-Norge at denne måten å tolke loven på ikke bare gjaldt Sira Myhres sak, men var allmenn. Dette skjer på tross av at departementet slår fast i Ot.prp. nr. 83 (1997-1998), kapittel 5:

"På bakgrunn av ovennevnte, foreslår Justisdepartementet at Vernepliktsverket ved de regionale vernepliktsavdelinger gis kompetanse til å innvilge søknader om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Saker som avdelingene ikke finner å innvilge, foreslås avgjort av siviltjenesteadministrasjonen som førsteinstans, med klageadgang til Justisdepartementet etter forvaltningslovens alminnelige regler.
I praksis vil dette innebære at de regionale vernepliktsavdelingene skal behandle de kurante innvilgelsessakene, dvs. der egenerklæringsskjemaet er undertegnet, og hvor det ikke fremkommer opplysninger fra militære myndigheter eller straffe- og bøteregistre som foranlediger ytterligere undersøkelser. Er det behov for slike undersøkelser, skal behandlingen av sakene overtas av siviltjenesteadministrasjonene."

Dette vil si at departementet i utgangspunktet har åpnet for at søkere kan komme til å ikke signere standardskjemaet, fordi de ikke passer inn i de avkryssbare kategorier. Søkerne skal likevel fortsatt ha krav på å få behandlet sin søknad om siviltjeneste. Denne muligheten er i dag alle vernepliktige avskåret fra. Spørsmålet dreier seg altså ikke om å endre loven, men å praktisere den i tråd med intensjonen.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Det vises innledningsvis til mitt svar av 22. mai 2002 på spørsmål nr. 376 fra representanten Langeland. Jeg har her bl.a. redegjort for bakgrunnen for lovforslaget og den lovmessige forankring som endringene har fått. Jeg vil her kort utdype enkelte punkter som berører sistnevnte forhold.

Av lovforslaget (Ot.prp. nr. 83 (1997-1998)), side 5, går det frem at det vil bli utarbeidet et standard søknadsskjema for mannskap som ønsker fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. I lovforslagets § 2 uttrykkes dette på følgende måte: "Søknad fremsettes på fastsatt blankett." I merknadene til denne lovbestemmelse (proposisjonens pkt. 7, side 12), er det presisert at dette standard søknadsskjemaet skal benyttes av alle søkere.

Stortinget gav som kjent sin tilslutning til lovforslaget, jf. Innst. O. nr. 23 (1998-1999). Dette innebærer at dagens praksis, med krav om bruk av standard søknadsblankett, har den nødvendige lovmessige forankring. Dersom denne praksis skal endres, vil det fordre ny behandling i Stortinget.

For øvrig vil jeg vise til den mulighet som den enkelte søker har til å supplere egenerklæringsskjemaet med opplysninger som kan bidra til å kaste lys over den påberopte overbevisning. Hensynet til det enkelte individ, og hans muligheter til å få utdypet sitt nektelsesgrunnlag, synes derfor tilstrekkelig ivaretatt.

Som anført i mitt svar av 22. mai 2002 vil jeg imidlertid ikke ta initiativ til endringer i det lovverket som ligger til grunn for dagens behandling av søknader om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Jeg vil derimot ikke utelukke en fremtidig vurdering av fritaksloven, men det bør i så fall skje i en bredere sammenheng.