Skriftlig spørsmål fra Rune J. Skjælaaen (Sp) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:555 (2001-2002)
Innlevert: 10.09.2002
Sendt: 11.09.2002
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 17.09.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Rune J. Skjælaaen (Sp)

Spørsmål

Rune J. Skjælaaen (Sp): Hvilke tiltak vil Regjeringen sette i verk for å gi studenter fra fattige land muligheter til å søke opptak ved norske folkehøgskoler?

Begrunnelse

Mange studenter fra fattige land får ikke oppholdstillatelse for å gjennomføre et folkehøgskoleår i Norge. Oppslag i Vestlandsrevyen 21. august fra Sunnfjord Folkehøgskole beskriver det som umulig for elever fra mange land i Afrika og Asia å få opphold til å gjennomføre et folkehøgskoleår i Norge. Rektor ved folkehøgskolen understreket at elever fra rike land fikk opphold. Han påpekte at det var UDI som satte disse begrensningene.
Gjensidig utveksling av studenter har vært tema i vårsesjonen i Stortinget. I en interpellasjonsdebatt ble det fra de fleste partier uttrykt ønske om å øke gjensidig utveksling fra u-land. Det oppleves derfor pinlig at Norge, som ett av verdens rikeste land, nekter studenter et år ved norske folkehøgskoler til berikelse for studenten og medstudentene i Norge.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Utgangspunktet for en vurdering av søknad om opphold ved folkehøgskole (eller livssynskole) er hjemmelen i utlendingsforskriften § 5 annet ledd a. De overordnede vilkårene knyttet til bestemmelsen er utdypet i Utlendingsdirektoratets rundskriv 00-38:
Her fremheves det at vedkommende må kunne dra nytte av utdanningen i hjemlandet, at utdanningen må være videregående i forhold til tidligere skolegang, at formålet må være utdanning (ikke varig opphold) og at det må dreie seg om en heltidsutdanning. Det foreligger dessuten en del undervilkår, blant annet krav om at utdanningsinstitusjonen det søkes tillatelse for er godkjent, at det er et godkjent studium, at underhold sikres, at bolig kan skaffes, at det ikke foreligger grunnlag for bortvisning/utvisning samt tilfredsstillende returforutsetninger. Det er i forhold til dette siste vilkåret om returforutsetninger at søkere fra enkelte land hyppigere opplever avslag enn søkere fra andre land. Det hører inn under Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda å bestemme hva som ligger i begrepet "ligge til rette for retur" i det enkelte tilfellet. Det er en forutsetning at søkeren skal returnere til hjemlandet etter endt utdanning, og dette blir en helhetsvurdering med utgangspunkt i søkers individuelle situasjon. Dersom det er en begrunnet og påregnelig mulighet for at søkeren ikke vil returnere til hjemlandet etter fullførte studier, taler det for å avslå søknaden på dette grunnlaget. Momenter i denne vurderingen vil være om søkeren har søkt asyl tidligere og hvorvidt nyttiggjøring av utdanning og eventuell utdanningsplan virker realistisk. Videre vil tidligere erfaringer med utdanningssøkende i samme situasjon fra søkerens hjemland og tidligere erfaringer med eventuelle referanser i Norge spille inn. Dessuten vil det bli vurdert om det i det hele tatt er mulig å returnere personen, da det - for eksempel for Sri Lanka og en del nordafrikanske land - vil være et problem at hjemlandet ikke tar imot personen ved en eventuell ufrivillig retur fra Norge.
I forhold til søkere som har en reell intensjon om å returnere til hjemlandet etter endt studietid ved folkehøgskolen, er det selvsagt uheldig at de får avslag på bakgrunn av antatt dårlige returforutsetninger. Erfaringer har imidlertid vist at denne ordningen i mange tilfeller blir benyttet som en inngangsport til varig opphold i Norge. Det er derfor viktig å ha klare og detaljerte regler som håndheves strengt på dette området, da det ikke er ønskelig at denne ordningen skal benyttes til andre formål enn nettopp et midlertidig utdanningsopphold.
Det er ikke korrekt, som stortingsrepresentant Skjælaaen hevder, at søkere fra land som er fattige får avslag på det grunnlaget. Det er imidlertid slik at en del av disse fattige landene, logisk nok, også ofte er de samme land hvor det er ansett for å være dårlige returforutsetninger og således et høyt utvandringspotensial. Det er heller ikke korrekt at det skal være "umulig" for søkere fra mange afrikanske og asiatiske land å få opphold i Norge til å gjennomføre et folkehøgskoleår. Hittil i år har Utlendingsdirektoratet innvilget 149 slike tillatelser fra Asia (fordelt på 16 land) og 68 fra Afrika (fordelt på 18 land). For øvrig kan det nevnes at det dessuten har blitt innvilget 30 slike tillatelser til russiske borgere hittil i år.
Det er også viktig å huske på at Norge må følge de internasjonale forpliktelsene vi er bundet av, blant annet i forhold til Schengen-avtalen. Da Norge er en del av Schengens yttergrense, plikter vi å tilstrebe en samordning og en lik praksis med andre Schengen-land vedrørende innreisevilkår i Schengen-området. Returforutsetninger vil således være et sentralt moment, da vi kontrollerer innreise på vegne av resten av Schengen-landene hva gjelder vår del av denne yttergrensen.
Det har vist seg å forekomme at søkere har fått tildelt stipend av organisasjoner/fond i forkant av vedtak vedrørende eventuell oppholdstillatelse i forbindelse med folkehøgskoleopptak. Det er i så henseende viktig at det er god nok kommunikasjon mellom folkehøgskoler, stipendytere og utlendingsmyndigheter på dette feltet. Ikke minst er det viktig at alle instanser gir god nok informasjon til søkere, blant annet i form av at man underretter om at et tilsagn om stipend og/eller studieplass vil være betinget av at utlendingsmyndighetene kan innvilge en oppholdstillatelse for formålet.