Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:558 (2001-2002)
Innlevert: 11.09.2002
Sendt: 11.09.2002
Besvart: 16.09.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): Er domstolene og påtalemyndigheten nå rustet ressursmessig for å kunne ivareta de frister som er satt for å fremme straffesaker i ting- og lagmannsrettene fra 1. oktober?

Begrunnelse

1. oktober trer nye frister for å fremme straffesaker for ting- og lagmannsrettene. Fristene er knappe. Etter dagens berammelser synes det som om særlig lagmannsrettene og statsadvokatene må få økt sine ressurser for å imøtekomme de frister som er satt. Lovbestemmelsene som trer i kraft vil bare bli tomme bestemmelser om domstolene og påtalemyndigheten av ressursmessige hensyn ikke kan møte de krav som stilles.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Ved lov 28. juni 2002 nr. 55 om endringer i straffeprosessloven mv. (hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv.) ble det gitt nye fristregler for behandling av saker der den siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått, og saker der siktede er varetektsfengslet når saken berammes. Etter de nye reglene skal hovedforhandling i slike saker som hovedregel være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten, og innen åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling. Lovendringene trer i kraft 1. oktober.

Domstolene og påtalemyndigheten er i årets budsjett ikke tilført ekstra ressurser for å møte disse fristene. Når det gjelder ressurssituasjonen i 2003, vil en komme tilbake til dette ved fremleggelse av St.prp. nr. 1 for 2003. Etter mitt syn vil det være mulig for domstolene og påtalemyndigheten å legge opp rutiner som gjør det gjennomførbart å overholde fristene innenfor dagens ressurser. For domstolene vil fristene særlig innebære at de må bli noe mer fleksible i sin berammingspraksis. For statsadvokatene vil endringene først og fremst få betydning for fengslingssakene. Selv om fristregler ikke øker antallet saker, medfører slike bestemmelser at virksomheten ved statsadvokatembetene må organiseres slik at det til enhver tid er en statsadvokat disponibel for å behandle eller aktorere sakene innen fristen.

Intensjonen med lovendringen er å få til en prioritering av saker med unge lovbrytere og saker der siktede sitter i varetekt. Prioriteringen vil nødvendigvis skje på bekostning av andre saker. Jeg mener likevel at tidsfrister for en relativt begrenset gruppe saker ikke vil gå på bekostning av andre saker på en slik måte at behandlingen av disse sakene ikke vil bli tilfredsstillende. Fristene er for øvrig ikke absolutte, slik at hovedforhandlingen kan påbegynnes senere dersom særlige forhold er til hinder for at saken påbegynnes innenfor fristen.

Det er også viktig at flere av de andre lovendringene som ble vedtatt 28. juni i år vil bidra til å spare tid og ressurser i straffesakskjeden, slik at også de andre sakene gjennomgående vil bli behandlet raskere enn i dag.