Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:559 (2001-2002)
Innlevert: 12.09.2002
Sendt: 12.09.2002
Besvart: 18.09.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Både Stoltenberg-regjeringen og Bondevik-regjeringen har gått inn for etablering av distriktsmedisinske senter. I tråd med dette arbeides det grundig og godt med etablering av slike senter, bl.a. på Otta og Fagernes i Oppland. Det er nå likevel grunn til bekymring for framdriften i disse prosjektene. I Nord-Gudbrandsdal mangler prosjektgruppa avklaring på hvilke tjenester staten vil være med på.
Hva vil helseministeren gjøre for at disse sentrene kan realiseres innenfor planlagte tidsrammer?

Begrunnelse

Desentraliserte helsetjenester gir store helsemessige og samfunnsøkonomiske gevinster. De kan ikke erstatte sykehusene, men for mange behandlingstilbud gir det et fullverdig tilbud med mange fordeler. Pasienten får et behandlingstilbud nærmere hjemstedet og ofte et raskere tilbud. Pasienten slipper lange og belastende reiser. Særlig er dette viktig for behandlinger som trengs ofte, f.eks. dialyse- og smertebehandling. Det gir mer effektiv bruk av personell og dermed mindre helsekøer. Kompetansen i distriktene styrkes.
Som et resultat av et samarbeid med Oppland fylkeskommune har Otta allerede tilbud om dialyse og røntgen. Kommunen har brukt om lag 4 mill. kr siden 1988 på tilrettelegging av telemedisin, røntgen og dialyse. Nå arbeider en prosjektgruppe med å komme i gang med bygging av et distriktsmedisinsk senter. Det er svært gode erfaringer med det etablerte tilbudet. Røntgenbildene digitaliseres og sendes sykehuset. Dialysetilbudet sparer samfunnet for ca. 1 mill. kr i året i reduserte transportutgifter for fem pasienter. Pasientene slipper de slitsomme turene til Lillehammer. På Fagernes fikk de likevel avslått en investering på 1,7 mill. kr i dialyseutstyr av økonomiske grunner selv om det her er store samfunnsøkonomiske gevinster.
Det synes å være et sterkt behov for snarest å få klarlagt finansiering og struktur på spesialisthelsetjeneste ute i kommunene, det som ofte blir kalt halvannenlinjetjenesten. Departementet skriver i St.prp. nr. 1 (2001-2002) at de arbeider med å finne finansieringsløsninger bl.a. sett i forhold til problematikken mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Her er flere områder som krever avklaring. Her befinner en seg i en gråsone. Det er ikke automatikk i at "pengene følger pasienten". Det er i dag kun aktivitet ved offentlige godkjente sykehus som hjemler ISF-refusjon. Her må det kunne gis dispensasjon.
I de fleste tilfellene kan det dokumenteres en betydelig innsparing i reisekostnader. Disse midlene bør kunne omdisponeres og brukes til delfinansiering av behandlingstilbudet. Finansieringsordningen nå virker lite "motiverende" for sykehusene til å overføre behandlingstilbud til et lavere nivå, f.eks. sykestuer eller distriktsmedisinske sentra.
Det synes også å være behov for en mer offensiv holdning fra helseregionen for å få et bedre samspill mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Det ville bidra til en raskere og bedre utvikling av prosjektene om Helse Øst HRF, inkluderte distriktsmedisinske senter, i en direkte og konkret utviklingsprosess i det videre arbeid.
Prosjektgruppen som arbeider med etablering av distriktsmedisinsk senter på Otta, trenger raskere avklaringer fra staten hvis framdriften skal holdes. Alternativt må prosjektperioden utvides.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg ser positivt på utviklingen av distriktsmedisinske sentra, der noen utvalgte spesialisttjenester kan tilbys på en slik måte at pasientene eksempelvis kan slippe lange reiser for å få behandling. Det vil være gjennom samarbeid mellom det aktuelle helseforetak og primærhelsetjenesten man kan finne ut hvilke type tjenester som egner seg for lokalisering i et distriktsmedisinsk senter. Det arbeides i forhold til dette langs flere spor. For det første har det blitt gjort noen finansielle endringer for å oppmuntre til slike initiativ på kort sikt. På lengre sikt arbeides det med større endringer i finansieringen av spesialisthelsetjenesten i Hagen-utvalget. Videre arbeides det med å se på organisatoriske endringer knyttet til organiseringen av syketransporten og ansvaret for denne.

Fra 1. juli inneværende år ble det etablert polikliniske takster for telemedisinske konsultasjoner innen hud og øre-nese-hals. Videre er det takster knyttet til teleradiologi. Alle disse takstene er konstruert slik at de skal oppmuntre til å gi et behandlingstilbud nær pasientens bosted hvis mulig. Takstene er etablert på faglige råd fra Nasjonalt senter for telemedisin. Nye fagområder vil bli vurdert på bakgrunn av innspill fra fagmiljøene.

I St.prp. nr. 59 (2001-2002) Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002 foreslo jeg at man skulle gi DRG-refusjon til cellegiftbehandling ved sykestuer der dette er en desentralisert sykehusbehandling. Departementet skal godkjenne etablering av slik behandling i hvert tilfelle. Videre ble det foreslått å innlemme dialysebehandlingen ved Ørlandet og Alta i den samme ordning som Otta legesenter. Dette ble gjort fordi disse stedene allerede hadde etablert et dialysetilbud da Otta legesenter fikk sitt forsøksprosjekt. Det betyr at disse tre stedene har en ISF-basert finansiering av dialyseaktiviteten. Hvis erfaringene er positive vil dette bli foreslått som en landsdekkende ordning. Dette opplegget inngår altså i føringene for den tilleggsbevilgning som Stortinget vedtok gjennom behandlingen av St.prp. nr. 59 (2001-2002), ref. Innst. S. nr. 253 (2001-2002).

Med dette er det gjort noen endringer i finansieringen av tilbudet. Dette er ment å tilrettelegge for valg av desentraliserte modeller. Helseforetakene forutsettes å etablere gode samarbeidsrelasjoner med primærhelsetjenesten. I dette ligger det å identifisere hvilke type tjenester man kan tilby på et distriktsmedisinsk senter.

Videre arbeides det med spørsmål knyttet til organiseringen av syketransporten og finansieringen av spesialisthelsetjenesten, der nettopp utfordringer knyttet til "gråsonen" mellom helsetjenestens ulike nivåer er en del av mandatet. Begge disse temaene er store og sammensatte, og det er ikke noen enkle og raske løsninger. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med forslag til videre oppfølging av disse sakene når tidspunktet er rett.

Jeg er kjent med at prosjektperioden ved Otta går ut inneværende år. Jeg forutsetter imidlertid at de grep som er gjort for å finansiere slik aktivitet vil være tilstrekkelig til mer permanente løsninger kan iverksettes.