Skriftlig spørsmål fra Heidi Sørensen (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:563 (2001-2002)
Innlevert: 12.09.2002
Sendt: 13.09.2002
Besvart: 20.09.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Heidi Sørensen (SV)

Spørsmål

Heidi Sørensen (SV): Hvilke grep vil arbeids- og administrasjonsministeren gjøre for å øke andelen nullutslippsbiler kjøpt gjennom offentlige innkjøp og redusere barrierene for å benytte nullutslippsbiler i offentlig virksomhet, og er innkjøp av nullutslippsbiler en del av "Grønn Stat"-satsingen, som skal sørge for at staten har en bærekraftig og grønn innkjøpspolitikk?

Begrunnelse

Innenfor transportsektoren vil en økt andel nullutslippsbiler bidra positivt til å redusere lokale partikkelutslipp og de norske klimagassutslippene. På sikt er det sannsynlig at det vil være en serie ulike teknologier som vil ta over for diesel og bensinbiler. Batteribiler kan utgjøre en betydelig andel. Norskbaserte Think er blant de som har kommet lengst i verden med å kommersialisere denne teknologien etter mer enn ti år med utvikling og produksjon. Eieren Ford har nylig annonsert at de vil trekke seg ut av Think Nordic på Aurskog. Dermed står miljøsatsingen og det høykompetente miljøet rundt elbilen i fare for å forsvinne. Hovedutfordringen for Think Nordic har vært å etablere et stort nok hjemmemarked. Spesielt har etterspørselen fra offentlig virksomhet vært betydelig lavere enn forventet. Statsminister Kjell Magne Bondevik sa under åpningen av elbilfabrikken i Aurskog i november 1999: "Alle statlige organer pålegges å kjøpe elbil der det er mulig." Men så langt har 14 kommuner gått til innkjøp av 39 "Think City". Gjennom statskjøpsavtalen har statlige etater kjøpt fem "Think City". Det kan derfor synes som om disse påleggene ikke har kommet, at staten ikke benytter sin betydelige markedsmakt som innkjøper, eller at det må gjøres mer proaktive reguleringsgrep for å få fart på markedsintroduksjonen.
I sin tale i forbindelse med "Grønn stat - miljøledelse i departementene", sa miljøvernminister Børge Brende 5. mars 2002:

"Statens drift påvirker miljøet gjennom blant annet innkjøp, energibruk, transport og avfallshåndtering. For eksempel kjøper staten varer og tjenester for rundt 75 mrd. kr årlig. Staten som innkjøper har altså betydelig markedsmakt og er en stor kunde for næringslivet. Gjennom å stille miljøkrav til leverandører og produkter kan staten støtte opp om næringslivets miljøarbeid og påvirke markedet i positiv retning mot rimeligere og bedre utvalg av miljøvennlige produkter."

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: La meg først få presisere at innkjøp i statlig/offentlig sektor i prinsippet er et desentralisert ansvar, dvs. at den enkelte virksomhet er direkte ansvarlig for egen innkjøpsvirksomhet. En for stor sentralisering av innkjøpene medfører etter min oppfatning en fare for at staten kan utøve en innkjøpsmakt som faktisk reduserer konkurranse og effektivitet, og dermed dyrere innkjøp for staten. Jeg tror derfor ikke at sentraliserte og/eller sentraldirigerte innkjøp nødvendigvis er spesielt bra, verken i forhold til målsettinger om en effektiv og moderne statlig/offentlig sektor, eller når det gjelder arbeidet for et bedre miljø. Alle statlige/offentlige oppdragsgivere skal i hovedregel følge innkjøpsregelverket slik dette er utformet i lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. Lovens hovedprinsipp er som kjent at alle offentlige/statlige anskaffelser/innkjøp skal skje etter åpen og fri konkurranse, og på en slik måte at det ikke gis fortrinnsrett til enkeltleverandører på teknisk eller nasjonalt grunnlag.
For øvrig oppmuntrer staten til økt bruk av elbiler gjennom utvikling av generelle rammebetingelser, som fritak for engangs- og årsavgift, fritak for bompenger, fritak for vrakpantavgift, gratis offentlig parkering og lavere avgifter for elbil som firmabil.
Representanten Sørensen viser i sitt spørsmål til bl.a. statskjøpsavtalen. Jeg går ut fra at dette er den avtalen som elleve statlige virksomheter/selskaper med betydelig transportbehov har gått sammen om. Dette samarbeidet er basert på frivillighet, mens de mer formelle og praktiske sider ved avtaleinngåelse og -forvaltning er satt bort til Statens forvaltningstjeneste/Statskjøp. Det er således ikke tale om noen sentral statlig rammeavtale for innkjøp av biler. Dagens samkjøpsavtale har så vidt jeg vet tilbud om elektriske biler fra både Bertel O. Steen (Peugeot) og Think Nordic AS (Think). Jeg er også kjent med at det finnes ytterligere tilbud om elektriske biler i markedet. Think har imidlertid over en ikke ubetydelig periode vært en av de to utvalgte leverandører (etter konkurranse) på bilavtalen, og skulle etter min mening således ha hatt et meget godt utgangspunkt for markedsføring av sitt produkt til store bilbrukere innad i staten (f.eks. Forsvaret, Rikstrygdeverket, Statens vegvesen mfl.). Det er for øvrig min oppfatning at alle statlige virksomheter skal ha størst mulig frihet til å ivareta og løse sine oppgaver uten for mange pålegg, eller "proaktive reguleringsgrep". Dette innebærer frihet under ansvar på alle virksomhetsområder, også i miljøspørsmål, og jeg er overbevist om at dette vil føre til at flere etater på egenhånd velger å kjøpe miljøvennlige biler.
Når det er sagt, må jeg få legge til at jeg fullt og helt deler de synspunkter som miljøvernministeren gav uttrykk for i sin tale den 5. mars 2002. Med hensyn til videreføringen av "Grønn stat"-satsingen, vil arbeidet med innføring av miljøledelse i alle statlige virksomheter innen 2005, ha prioritet. En viktig del av dette arbeidet vil likevel være en mer målrettet innsats som kan gi virksomhetene et best mulig grunnlag til på egen hånd å stille konkrete, og relevante miljøkrav, ved alle leveranser av varer og tjenester.