Skriftlig spørsmål fra Gunn Karin Gjul (A) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:565 (2001-2002)
Innlevert: 13.09.2002
Sendt: 16.09.2002
Besvart: 25.09.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Gunn Karin Gjul (A)

Spørsmål

Gunn Karin Gjul (A): Folkevalgte som er arbeidsledige blir trukket i dagpenger for den tiden som går med til forberedelser og møter i kommunestyrer og fylkesting. Dette har resultert i at arbeidsledige folkevalgte har søkt permisjon for å kunne være berettiget til ledighetstrygd.
Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket slik at folkevalgte som er arbeidsledige ikke ekskluderes fra muligheten til å være folkevalgt?

Begrunnelse

Arbeidsledige folkevalgte som mottar dagpenger, kommer i en vanskelig situasjon. De blir trukket i dagpenger for tid de bruker til forberedelse og møter. Dette på bakgrunn av at Aetat regner møtegodtgjørelse som lønn som har betydning for retten til dagpenger. Godtgjørelsen er ment å skulle kompensere for utgifter som en har ved å være folkevalgt. Det er ikke ment å være lønn og det blir derfor gitt særskilt kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Dagpengereglene skiller heller ikke på hvor mye eller lite man har tjent i de timene det skal trekkes for.
I tillegg til at dagpengegodtgjøringen går til fradrag i dagpengeytelsen, vil spørsmålet om den arbeidsledige kan defineres som reell arbeidssøker bli reist. En person som deltar i kommunestyremøter og andre møter i forbindelse med verv som folkevalgt anses ikke å være reell arbeidssøker i dette tidsrommet. Tiden vedkommende er opptatt med møtevirksomhet vil medføre at dagpengene graderes, dvs. reduseres som følge av at vedkommende ikke er helt arbeidsledig, jf. folketrygdloven § 4-13.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Spørsmålet om samordning av dagpenger og godtgjørelser for politiske verv i kommunestyrer og fylkesting har vært tatt opp med departementet tidligere. Departementet har hittil inntatt det standpunkt at lønnede politiske verv må likestilles med andre lønnede verv i relasjon til dagpenger.
Gjeldende regelverk medfører at dersom et politisk verv er lønnet, likestilles dette med lønnet arbeid. For verv som bare representerer delvis sysselsetting, blir dagpengene avkortet slik at dagpenger tilstås med samme prosentsats av full stønad som reduksjonen i arbeidstid utgjør i forhold til vedkommendes tidligere "vanlige" arbeidstid. Det er de bestemmelser om reduserte dagpenger som gjelder for delvis arbeidsledige og delvis permitterte, folketrygdloven § 4-13 om graderte dagpenger, som anvendes for personer som har inntekt i forbindelse med verv.
Representanten Gjul sier i sin begrunnelse for spørsmålet at "Godtgjørelsen er ment å skulle kompensere for utgifter som en har ved å være folkevalgt. Det er ikke ment å være lønn og det blir derfor gitt særskilt kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste".
Spørsmålet om godtgjørelser for kommunale og fylkeskommunale verv har tidligere vært forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har bekreftet uttalt at "Arbeidsgodtgjøringen er altså en særlig betaling for vervet som folkevalgt". Godtgjørelsen må anses som lønn, om enn ikke alltid som full lønn. Det er også et poeng at lønn for politiske verv inngår i det grunnlag som dagpengene beregnes av, slik at det er parallellitet her.
Folketrygdloven § 4-3 uttaler at "For å få rett til dagpenger må medlemmet ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet". Videre: "Medlemmet anser ikke å ha tapt arbeidsinntekt dersom vedkommende for det aktuelle tidsrom har krav på lønn." Jeg vil bemerke at selv om det skulle være adgang til for en person å frasi seg retten til godtgjørelse for politiske verv kan ikke det føre til at en derved kan unngå reduksjon i dagpengene. Det er et hovedprinsipp i dagpengeordningen at en person som har krav på lønn i utgangspunktet ikke fyller vilkårene for dagpenger i samme tidsrom. Dette medfører at en person som har krav på godtgjørelse for arbeid, ikke kan frasi seg denne med virkning for retten til dagpenger. En slik ordning vil åpne for muligheten til å "velge" dagpenger i stedet for lønn.
Jeg vil understreke at direkte utgifter som kompenseres i forbindelse med vervet som folkevalgt, reiseutgifter osv., ikke regnes som lønn.
Mange arbeidsledige på dagpenger kan ha inntekter fra noen timer til noen dagers arbeid ved siden av dagpengene. Disse inntektene skal oppgis slik at dagpengene avkortes. Dette gjelder så vel i privat som i offentlig virksomhet.
Jeg er enig i at det er viktig å motivere folk til å påta seg offentlige tillitsverv. Å gjøre dette ved å særbehandle personer som påtar seg politiske verv innenfor en generell stønadsordning for arbeidsløse finner jeg vanskelig. Det vil neppe møte forståelse at personer i offentlige verv skal behandles gunstigere i dagpengeordningen enn tilsvarende tilfelle både i og utenfor offentlig virksomhet.
Jeg vil derfor ikke endre regelverket for å gi unntak for inntekter som kommer fra godtgjørelser for arbeid som utføres i offentlige verv i kommunal- og fylkeskommunal virksomhet. Jeg vil imidlertid be Aetat redegjøre for praktiseringen av regelverket, ikke minst med hensyn til hvor mye dagpengene avkortes i de tilfeller hvor kompensasjonen for det politiske vervet er så begrenset at den ikke kan ses på som reell lønn.