Skriftlig spørsmål fra Britt Hildeng (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:585 (2001-2002)
Innlevert: 26.09.2002
Sendt: 26.09.2002
Besvart: 09.10.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): Jordmødre er engstelige for at videreutdanningstilbudet i ultralyddiagnostikk for jordmødre ved NTNU ikke vil sikres.
Er det fare for at en så viktig videreutdanning ikke vil bli prioritert?

Begrunnelse

Det har i den senere tid vært diskusjon om ultralydundersøkelsenes omgang og hyppighet i svangerskapsomsorgen. Videre har ultralyddiagnostisering vært debattert intenst ved behandling av stortingsmeldingen om evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Dette har skapt usikkerhet både hos kvinner og i fagmiljøet. En god svangerskapsomsorg med bruk av dyktige og velkvalifiserte jordmødre er viktig. Kvalifisering vil sikre bedre formidling om funn under ultralydundersøkelse og sikre betryggende henvisningsrutiner. Det er derfor nødvendig både at de som nå holder på med sin videreutdanning får fullføre denne og at videreutdanningen sikres for fremtiden.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Ultralyd er ett av flere viktige virkemidler som bidrar til å holde høy kvalitet i svangerskapsomsorgen, men det må kombineres med at det faglige nivået er ivaretatt på en god måte. De utdanningsoppleggene som er blitt etablert gjennom årene har hatt dette som siktemål, og så langt jeg kan forstå har de virket etter formålet.
Den aktuelle utdanningen ved NTNU fikk første gang midler i 1998 (1 mill. kr) over kap. 705, post 62 Bedriftsintern videreutdanning. Prosjektet ble videreført. I 2001 ble det gitt en ekstrabevilgning på 1 mill. kr til prosjektet. Fra 2002 (jf. omtale på side 189 i St.prp. nr. 1 (2001-2002), fra regjeringen Stoltenberg) ble midler til opplæring av sykepleiere innen ultralyd overført til og lagt inn i Regionsykehustilskuddet. Det ble for 2002 bevilget 1 mill. kr til dette formålet, øremerket Nasjonalt kompetansesenter for ultralyd ved St. Olavs Hospital. Denne overføringen fant sted fordi tilbudet ble oppfattet som et permanent kompetansehevingstiltak. Stortinget sluttet seg til dette.
I tråd med helseforetaksreformen ble en del øremerkede tilskuddsordninger lagt inn i basistilskuddene til de regionale helseforetakene, eller som i dette tilfellet lagt inn i et annet øremerket tilskudd, Regionsykehustilskuddet.
Det er nå opp til de regionale helseforetakene eventuelt å prioritere midler til denne utdanningen, for å heve kompetansen hos sine medarbeidere. Helsedepartementet har derfor i brev av 24. september 2002 til NTNU, med gjenpart til de fem regionale helseforetakene, presisert at selv om det undervisningsopplegget som er bygd opp i Trondheim oppfattes som verdifullt av samtlige regioner og kan anses som en del av en nasjonal kompetansesenterfunksjon, endrer ikke dette at det nå er de fem regionale helseforetakene som har ansvar for slik kompetanseutvikling. En hensiktsmessig måte å løse de økonomiske utfordringene på vil være ved at de foretakene som benytter tilbudet for egne arbeidstakere også betaler for dette gjennom en forholdsmessig sum.