Ingvild Vaggen Malvik (SV): I lys av Norges høye per capita elektrisitetsforbruk, relativt lave elpriser og lav fokus på energiforbruk ved bygging og omsetning av teknisk utstyr og eiendom, vil skjerpede energieffektiviseringskrav for elektriske sluttbrukerteknologier til industri, næring og husholdninger kunne utløse et betydelig enøkpotensial.
Hvordan og hvor hurtig vil EUs kommende rammedirektiv om energieffektiviseringskrav for sluttbrukerteknologier bidra til utløse enøkpotensialet i Norge?
Begrunnelse
Norge har det høyeste elektrisitetsforbruket pr. innbygger i hele verden. I 1998 var dette ifølge SSB på 27 277 kWh. I NOU 1998: 11 Energi- og kraftbalansen mot 2020 stadfestes det at "det er store forskjeller i energieffektiviteten mellom ulike apparater som til enhver tid er i bruk, og som finnes på markedet. Det er også utviklet forbedrede teknologier som ennå ikke er kommet i produksjon i større skala. De mest effektive apparatene i markedet bruker fra 2,1 til 6,8 ganger så mye energi som effektivitetsforbedret teknologi. Mange husholdninger eier apparater som er eldre og mindre effektive". Der påvises det også at "det er store forskjeller i energieffektiviteten til produksjonsutstyret i ulike industribedrifter innenfor samme bransjer. Potensialet for energibesparelser i industrien ved at bedrifter skifter ut sitt produksjonsutstyr fra mindre effektivt til det mest effektive utstyret, er betydelig". Det er med andre ord et betydelig potensial for effektivisering som er uutløst. Det pågår standardiseringsarbeid for energieffektiv teknologi internasjonalt, og i flere land har man sett at økt energibevisstheten ved bygging og omsetning av bygninger, husholdningsapparater og teknisk utstyr, reduserer elektrisitetsforbruket.