Skriftlig spørsmål fra Britt Hildeng (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:591 (2001-2002)
Innlevert: 30.09.2002
Sendt: 30.09.2002
Besvart: 08.10.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): På bakgrunn av en rekke henvendelser både fra pasienter og fra fagmiljøer er jeg gjort kjent med at regelverket omkring assistert befruktning oppleves som uklart og at det praktiseres ulikt.
Hvor langt har departementet kommet med regelverket for egenbetaling, på hvilken måte trekkes fagmiljøene inn i denne prosessen og hvilke hensyn tas ved utformingen av regelverket med tanke på den enkelte pasient og for regelverket som gjelder takstrefusjonen til klinikk og lege?

Begrunnelse

Jeg har fått en rekke henvendelser fra enkeltpersoner og fagmiljøer omkring praktiseringen av det vedtaket som Stortinget gjorde i forbindelse med egenandelstak ved assistert befruktning. Det gjelder spørsmål som f.eks. hvordan tolkes bestemmelsen om at det kan gis inntil tre forsøk, om refusjonene gjelder alle medikamenter som kan brukes ved IVF og ICSI eller bare spesifiserte medisiner, må en søke om refusjon når en når egenandelstaket, eller kan en bare dokumentere at egenandelstaket er nådd? Dette er bare noen av de spørsmålene vi får.
På denne bakgrunn ville jeg svært gjerne bli informert om hvordan disse reglene praktiseres, for slik som situasjonen er i dag blir vi stadig svar skyldige, samtidig som vi konfronteres med en praksis som virker fremmed i forhold til det vedtaket som Stortinget har gjort.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2002 har Stortinget gjeninnført en ordning med dekning av utgifter til medisinsk behandling ved offentlig poliklinikk og legemidler ved assistert befruktning. Ordningen gir en utgiftsdekning for inntil tre forsøk og innebærer at pasienten må betale en engangs egenandel på 18 000 kr. Beløpet fremkommer ved at pasienten selv må dekke utgifter til legemidler for inntil 15 000 kr, og inntil 3 000 kr for behandling ved offentlig poliklinikk. Utgifter til legemidler som overstiger 15 000 kr dekkes i sin helhet via folketrygden som bidrag. Vi viser til Innst. S. nr. 243 (2001-2002), romertallsvedtak III:

"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre en refusjon til assistert befruktning. Ordningen skal innebære en engangs egenandel på 18.000 kroner som gir inntil 3 forsøk. Ordningen gis tilbakevirkende kraft og skal gjelde fra 1. januar 2002."

Ordningen skal gjelde fra 1. januar 2002. Den er gitt tilbakevirkende kraft slik at pasienter som allerede har hatt utgifter over 15 000 kr til medisiner og over 3 000 kr til poliklinisk behandling i forbindelse med assistert befruktning i første halvår av 2002, kan kreve de overskytende utgifter refundert via trygdekontoret.

Jeg har i brev av 4. juli 2002 informert alle landets regionale helseforetak og helseforetak om Stortingets vedtak og praktiseringen av ordningen.

Rikstrygdeverket ble i brev av 11. juli 2002 informert om Stortingets vedtak. Rikstrygdeverket har i rundskriv av juli 2002 informert trygdeetaten om dekning av utgifter via folketrygdens bidragsordning.

Det er riktig at det i ettertid har kommet opp flere spørsmål der tolkningen av reglene ikke klart fremgår av vedtaket.

Dette gjelder blant annet spørsmålet om ordningen med redusert egenbetaling for inntil tre forsøk skal gjelde pr. par eller pr. barn, spørsmålet om en presis definisjon av hva som defineres som et forsøk og spørsmålet om man i unntakstilfeller kan få flere enn tre forsøk ved offentlig sykehus.

Departementet har vurdert disse spørsmålene. I vurderingen har jeg søkt å legge Stortingets intensjon til grunn for en ytterligere konkretisering av regelverket. Samtidig har jeg lagt vekt på at regelverket skal gi løsninger som er best mulig for de som er brukere av ordningen.

Jeg er kommet til følgende tolkning av de hovedspørsmål som har vært reist:

- Ordningen med redusert egenbetaling for inntil tre forsøk gjelder pr. barn.

- Et forsøk defineres som en teknisk fullført behandling. Det må understrekes at et forsøk kan avsluttes før det er fullført dersom det skjer etter medisinsk faglig vurdering. Hormonbehandling som fører til graviditet uten behandling ved offentlig poliklinikk, omfattes også av reglene om redusert egenbetaling.

- Hvis pasienten ønsker ytterligere forsøk utover "det tredje", skal aktuelle avdelinger ved offentlige sykehus gis anledning til å tilby dette mot at kostnadene forbundet med dette forsøket betales av pasienten, dvs. full egenbetaling. Det synes nærliggende å forskriftsfeste et maksimalt beløp helseforetaket kan avkreve pr. forsøk utover "det tredje" forsøket. Det aktuelle beløp for IVF-behandlingen (prøverørsmetoden) settes til 14 949 kr, og maksimalt beløp for ICSI-behandlingen (mikroinjeksjon) settes til 17 520 kr.

I Stortingets vedtak var det ikke presisert hvilke metoder som skulle omfattes av ordningen med redusert egenbetaling. I departementets informasjonsbrev var det metodene IVF (prøverørsbefruktning/"in vitro fertilisering") og ICSI (mikroinjeksjon av sædceller) som ble omtalt.

Den tredje metoden med inseminasjon (AIH/AID) var ikke tatt med.

Alle disse metodene omfattes av bioteknologilovens definisjon på kunstig befruktning. Tidligere hadde man egne takster for IVF- og ICSI-metoden, og i Helsedepartementets brev av 21. juni 2002 om endringer i takster for offentlige poliklinikker ble det opprettet fire nye takster for IVF- og ICSI-metoden.

For AIH/AID-metoden har man ikke hatt egne takster, men satt sammen en del generelle takster på poliklinikkene når metoden har vært brukt. Det har alltid vært innkrevd egenbetaling også for assistert befruktning med AIH/AID-metoden. Jeg vil nå sørge for at det etableres felles takster også for denne metoden, slik at det praktiseres like ordninger med egenbetaling for alle de godkjente metodene som brukes.