Skriftlig spørsmål fra Mette Gundersen (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:3 (2002-2003)
Innlevert: 02.10.2002
Sendt: 03.10.2002
Besvart: 10.10.2002 av miljøvernminister Børge Brende

Mette Gundersen (A)

Spørsmål

Mette Gundersen (A): På hvilken måte vil miljøvernministeren utvikle og formidle arbeidsverktøy som gjør det mulig for norske kommuner å følge opp forhandlingsprotokollen fra toppmøtet i Johannesburg?

Begrunnelse

Toppmøtet i Rio i 1992 førte bl.a. til en stor satsing på lokalt miljøarbeid over hele verden. Satsingen fikk navnet Lokal Agenda 21. Under årets toppmøte i Johannesburg etterlyste flere kommuner et bredere engasjement fra de ulike statsmakter på oppfølging av det lokale arbeidet for en bærekraftig utvikling. Kommunesektorens internasjonale miljøorganisasjon, ICLEI, utarbeidet et fellesdokument hvor myndigheter blir utfordret på å gå fra det som har vært Lokal Agenda 21 arbeid til mer praktisk arbeid gjennom konkrete handlinger (Local Agenda calls for Local Action). Dokumentet ble ferdig utarbeidet i Johannesburg på samme tid som toppmøtet gikk av stabelen. Også i Norge ser vi at flere kommuner etterlyser et større engasjement fra staten på det lokale arbeidet for en bærekraftig utvikling. Uten et sterkt engasjement fra regjering og storting kan man med rette frykte en kommunal nedprioritering av arbeidet med miljø og Lokal Agenda 21. For eksempel kan det nevnes at det kun var Kristiansand kommune av de norske kommunene som fant det riktig å sende representanter til ICLEIs miljømøte i Johannesburg.
Det er som kjent i kommunene mye av det praktiske miljøarbeidet foregår. Det er her innbyggerne blir direkte aktører i arbeidet for en mer naturvennlig samfunnsutvikling. Derfor er det svært viktig at staten og kommunene jobber tett sammen, også i lag med de frivillige organisasjoner, i arbeidet med å nå målene som ble festet til protokollen etter toppmøtet i Johannesburg.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Å styrke det lokale miljøvernet er viktig for å få en mer effektiv miljøpolitikk, noe som ble understreket av FN-toppmøtet i Johannesburg. I Norge må vi sørge for at kommunene bedre kan utnytte det handlingsrommet de allerede har på miljøvernområdet, både gjennom plan- og bygningsloven og annen lovgivning. Videre vil Regjeringen i tråd med St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, gi kommunene økt ansvar for å ivareta miljøvernoppgaver av lokal karakter.

Planlovutvalget som kommer med sin innstilling neste år, har som hovedmandat å komme med forbedringer i plan- og bygningsloven, og flere av de mulige endringene vil ha innvirkning på kommunenes planverktøy og virkemidler for å følge opp intensjonene i Lokal Agenda 21.

Miljøverndepartementet arbeider for at AREALIS, stedfestet arealinformasjon, skal bli et viktig beslutningsverktøy for kommunene. Det statlig-kommunale kartleggingsprogrammet for biologisk mangfold gir kommunene kunnskapsgrunnlag for å hindre skadelig tap av viktig natur gjennom arealplanleggingen. Gjennom bl.a. plan- og bygningsloven vil det legges til rette for at kommunene får et godt verktøy for forvaltning av biologisk mangfold.

Den foreslåtte loven om rett til miljøinformasjon gir kommunene plikt til å ha kunnskap om miljøet og gjøre den lett tilgjengelig for allmennheten. Miljøinformasjon på lokalt nivå er viktig, både som grunnlag for kommunens egne prioriteringer og som grunnlag for dialog mellom kommunen, innbyggerne, lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner. SFT/Grid Arendal har laget en mal som skal gjøre det enklere for kommunene å lage miljøstatus på nett. De første miljøstatusrapportene etter denne malen publiseres høsten 2002.

Fylkesmannen har en viktig oppgave knyttet til veiledning og oppfølging av kommunene, og skal besitte kompetanse kommunene kan dra nytte av. Fylkesmannen må videreutvikle dialogen basert på partnerskap med kommunene.

Idébanken gjennomfører et foregangskommuneprogram hvor noen kommuner gjennom å vise praktiske løsninger kan inspirere lokalt miljøvernarbeid i andre kommuner.

Gjennom ny forskrift om lokal luftkvalitet er kommunene gjort til forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet.

Riksantikvaren har satt i gang en rekke tiltak som retter seg mot kommunal forvaltning: faglige kurs og veiledere, kulturminnebase og by- og tettstedsutvikling på Internett, høgskolestudium i kulturminneforvaltning og informasjonsperm om kulturminner.

Regjeringen har gjort det klart at det som ledd i fremleggelsen av Nasjonalbudsjettet for 2004 skal legges frem en handlingsplan for bærekraftig utvikling, en nasjonal Agenda 21, som skal sikre at sektorpolitikken på de ulike områder samlet sett trekker i bærekraftig retning. Lokalforvaltning, næringsliv og organisasjoner vil bli innbudt til å delta i denne prosessen.