Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:6 (2002-2003)
Innlevert: 03.10.2002
Sendt: 04.10.2002
Besvart: 10.10.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Mener kommunalministeren det er rimelig og i tråd med våre internasjonale forpliktelser at utlendingsloven praktiseres slik at man ikke tar separasjonsperioden i betraktning ved vurdering av fornyet oppholdstillatelse for fraseparterte kvinner og menn uten norsk statsborgerskap?

Begrunnelse

Kvinner og menn som blir separert før de har oppholdt seg på norsk jord i tre år, opplever å miste oppholdstillatelsen, til tross for at de ikke er formelt skilt ennå. SV mener at dette ikke kan oppfattes som annet enn en svært diskriminerende praksis. Disse kvinnene og mennene får ikke mulighet til ev. å finne tilbake til hverandre, og de får heller ikke mulighet til å ordne alt man skal ordne i løpet av separasjonstiden, slik "helnorske" ektefeller får. Dette rammer derfor både norske statsborgere og utenlandske borgere. Sannsynligvis blir også en del barn skadelidende som en følge av dette.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Jeg forstår spørsmålet dit hen at det gjelder oppholdstillatelse i familiegjenforening gitt på bakgrunn av ekteskap med norsk borger eller utlending med oppholds-, arbeids- eller bosettingstillatelse i Norge. Grunnlaget for oppholdstillatelsen er med andre ord utlendingens ekteskap med den norske borgeren eller herboende utlending, jf. utlendingsloven § 9 og utlendingsforskriften §§ 22 og 23.

Det er et vilkår etter utlendingsforskriften § 23 første ledd bokstav a at ektefellene skal bo sammen. Dette er kjernen i grunnlaget for at slik tillatelse gis. Det er det ekteskapelige samlivet som danner grunnlag for at en utlending gis anledning til å komme hit til landet og oppholde seg her fremover. En naturlig konsekvens av dette, er at oppholdsgrunnlaget opphører når ektefellene ikke lenger bor sammen. Dersom en ikke oppstilte et krav om at partene i utgangspunktet skal bo sammen, ville det kunne medføre flere tilfeller av proforma ekteskap.

Dersom samlivet opphører etter at det er gitt varig oppholdstillatelse (bosettingstillatelse), vil dette ikke få betydning for retten til videre opphold. Etter utlendingsloven § 12 har en utlending som de siste tre år har oppholdt seg sammenhengende i riket med oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse uten begrensninger, etter søknad rett til bosettingstillatelse.

Dersom ektefellene flytter fra hverandre før bosettingstillatelse er gitt, er utgangspunktet at det ikke foreligger grunnlag for å fornye oppholdstillatelsen. Det er imidlertid gitt flere bestemmelser om fortsatt opphold av hensyn til omsorg for og samvær med felles barn. Jeg finner også grunn til å understreke at dersom ektefellene velger å flytte sammen igjen, kan det gis ny tillatelse i familiegjenforening på bakgrunn av ekteskap.

I forhold til felles barn følger det av utlendingsforskriften § 37 fjerde ledd at fornyelse av oppholdstillatelse gitt i familiegjenforening kan gis til mor eller far til norsk barn som vedkommende har foreldreansvaret for og som han/hun bor fast sammen med. Dessuten kan fornyelse gis til mor eller far til barn som bor fast sammen med den andre av foreldrene. I det sistnevnte tilfellet er det et vilkår at søkeren har bodd i Norge i minst ett år og har samværsrett av et visst omfang og oppfyller denne retten.

Etter forskriften § 37 sjette ledd kan oppholdstillatelse gis til utenlandsk kvinne dersom hun som følge av samlivsbruddet vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet grunnet de sosiale og kulturelle forhold der. Selv om slike grunner ikke tilsier at tillatelse gis, skal tillatelse gis dersom kvinnen eller eventuelle barn er blitt mishandlet i samlivsforholdet.

Jeg kan ikke se at det regelverket som jeg her har beskrevet skulle kunne være i strid med våre internasjonale forpliktelser. Når ektefellene ikke lenger skal bo sammen foreligger det ikke et familieliv. Det følger ikke av noen avtale eller annet Norge er del i, at ektefeller som ikke skal bo sammen har krav på oppholdstillatelse.

Jeg kan ikke se behov for å foreta endringer i regelverket her. Jeg legger imidlertid til grunn at Utlendingslovutvalget som skal komme med forslag til ny utlendingslov, vurderer også disse reglene.