Skriftlig spørsmål fra Heidi Grande Røys (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:12 (2002-2003)
Innlevert: 08.10.2002
Sendt: 09.10.2002
Besvart: 15.10.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Heidi Grande Røys (SV)

Spørsmål

Heidi Grande Røys (SV): Firma Sigurd Løkeland AS driv krabbeproduksjon på Atløy i Sogn og Fjordane. For å halde produksjonen i gong, har verksemda henta inn arbeidskraft frå Litauen. Arbeidarane har opphaldsløyve på 3 månader. Verksemda ha søkt om å få tilsvarande vilkår som i Finnmark, dvs. eit opphaldsløyve som gjeld i 6 månader, men fått avslag.
Kva er grunnen til at søknaden ikkje er vurdert i høve reglane for Finnmark, og vil statsråden vurdere å gjere ordninga for Finnmark om til ei generell ordning for heile landet?

Begrunnelse

Firmaet Sigurd Løkeland AS driv med krabbeproduksjon på Atløy i Sogn og Fjordane. Dei hentar krabbe frå heile kysten av fylket, og foredlar krabben til ferdig produkt på Atløy. Salet av krabbeprodukta skjer i heile landet.
For å halde produksjonen i gong, har verksemda henta inn arbeidskraft frå Litauen, i alt 14 arbeidarar. Opphaldsløyvet i Noreg går ut 12. november 2002, og verksemda har søkt om å forlenga arbeidsløyvet med 3 månader. Verksemda har fått avslag på søknaden 11. september 2002, med grunngjeving i at det ikkje ligg føre ein ekstraordinær situasjon som har si årsak i ei forskyving av sesongen.
Verksemda har ikkje søkt om forlenging knytt til ein ekstraordinær situasjon, men ber om same vilkår som ein har i Finnmark. Dersom det ikkje er mogleg å forlenga arbeidsløyvet, må verksemda trappe ned produksjonen. Verksemda er inne i ei opptrappingsfase, og det vil vere viktig å forlenga søknaden til dei arbeidarane frå Litauen som ein har investert i opplæring av.
Dersom verksemda kunne få høve til å ta imot utanlandsk arbeidskraft i inntil 6 månader, som i Finnmark, vil desse problema vere løyste.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Søknaden ble ikke vurdert i henhold til de vilkårene som gjelder for Finnmark, fordi ordningen du viser til ikke gjelder for andre enn russiske borgere fra Barentsregionen i de tre nordligste fylkene, og ikke for Sogn og Fjordane.

Regelen om arbeidstillatelse for russere fra Barentsregionen i fiskerinæringen i de nordligste deler av Norge, ble innført i september 1999, og går fram av utlendingsforskriften.

Bakgrunnen for regelen er at fiskerinæringen i de nordligste fylkene har behov for ufaglært arbeidskraft, og russere fra Barentsregionen kan tilby slik arbeidskraft. Regelen ses på som en videreutvikling av samarbeidet med nærmere bestemte områder. Russerne fra Barentsregionen får ved denne ordningen kjennskap til arbeidsforholdene i Norge. Denne kunnskapen kan komme til nytte ved tilsvarende arbeid i hjemlandet.

Tillatelse etter denne regelen gir søkeren anledning til å arbeide i deler av Norge i et gitt tidsrom, men tillatelsen gir ikke rett til varig opphold eller familiegjenforening. Bakgrunnen for denne avgrensingen er at avstanden ikke er lengre enn at det er mulig å pendle hjem til familien. Avgrensingen bidrar også til at en stor del av pengene russerne tjener i Norge blir brukt i hjemlandet.

En utvidelse både geografisk og med hensyn til personkretsen som kan søke, ville føre til at bakgrunnen for både selve regelen og for den avgrensingen som er gjort blir sterkt svekket. En eventuell utvidelse ville gjøre at avstanden til hjemmeområdet blir lengre, noe som ville gjøre det vanskeligere å pendle. Dette ville igjen føre til at krav om varig opphold og familiegjenforening ville bli sterkere. Hensynet til at disse borgerne tar med seg kunnskap og økonomiske midler til hjemlandet ville også bli undergravd ved en slik utvidelse.

Jeg mener at det er uheldig å utvide denne ordningen ytterligere før det er gjort en grundig vurdering av hvordan tillatelser til ufaglært arbeidskraft skal utformes. Jeg vil vise til at departementet har startet arbeidet med å vurdere hvordan vi kan møte det udekkede behovet for ufaglært arbeidskraft som finnes i Norge.

For øvrig har departementet nå en gjennomgang av arbeidstillatelsesforskriften for sesongarbeidere både med henblikk på en utvidelse av ordningen tidsmessig og forenklinger. I den forbindelse er det min oppfatning at sesongarbeidstillatelser bør kunne utvides til 6 måneder. Nye forskrifter vil bli sendt på høring til våren.