Begrunnelse

I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) sa Stortingets næringskomité:

"Gartneri/hagebruksnæringen, med grønnsakdyrking på friland, veksthusproduksjon av blomster og grønnsaker, planteskoledrift, og frukt- og bærdyrking er en viktig del av norsk landbruk. Komiteen er kjent med at gartneri/hagebruksnæringen inkludert potetproduksjon står for et vesentlig bidrag av verdiskapingen i jordbruket. Komiteen er kjent med at næringen er høyt spesialisert og intensiv, med stor innsats av kapital og høyteknologi på produksjonssiden og stor innsats av kapital og arbeid pr. arealenhet. Samtidig er næringen en viktig faktor i distriktslandbruket. Komiteen mener næringen fortsatt har potensiale for videre utvikling av produksjon, verdiskaping og sysselsetting. Komiteen vil derfor peke på behovet for virkemidler som gir optimisme og investeringslyst. Komiteen mener de landbrukspolitiske ordningene må tilpasses næringens særtrekk."

Næringsutøvarane opplever gong på gong tilfelle av forskjellshandsaming, dette fordi ulike instansar i forvaltninga konstruerer skilje mellom gartneri-/hagebruksproduksjon og annan jordbruksproduksjon.
Dette synast å vere i strid med Stortinget sine føresetnader. Dersom gartneri/hagebruk er ein viktig del av jordbruket og ein vanleg jordbruksproduksjon, så må det forventast at dei og skal ha del i dei landbrukspolitiske ordningane på lik linje med det øvrige jordbruket.
Eg føreset at statsråden legg Stortinget sitt syn til grunn for sin faglege definisjon. Eg meiner han såleis bør ta initiativ til ein revisjon av forskrifter og anna regelverk for å sikre tilpassa ordningar i dei tilfelle någjeldande regelverk "diskriminerer" gartneri/hagebruk og ber om at statsråden stadfestar at han gjer det.