Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:27 (2002-2003)
Innlevert: 17.10.2002
Sendt: 18.10.2002
Besvart: 24.10.2002 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Odd Roger Enoksen (Sp)

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): Informasjonssjef i Statkraft region Nord, Bjørnar Olsen, sier til NRK i dag at strømrasjonering er sannsynlig. Tidligere har en rekke kraftselskap og analytikere varslet rekordhøye strømpriser til vinteren.
Mener statsråden fremdeles at det ikke er grunn til å foreta seg noe for å unngå slike situasjoner?

Begrunnelse

Jeg viser til spontanspørretimen i går der undertegnede stilte spørsmål til olje- og energiministeren om hva statsråden vil foreta seg for å unngå slike situasjoner som vi kan få i år med rekordhøye strømpriser til vinteren på grunn av den sterke krafteksporten tidligere i år. Jeg viser videre til statsrådens svar om at Regjeringen ikke venter noen dramatisk økning i strømprisene utover høsten og vinteren og heller ikke ser noen grunn til å foreta seg noe.
På morgenen i dag har informasjonssjefen i Statkraft region Nord, Bjørnar Olsen, sagt til NRK at strømrasjonering er sannsynlig. Denne meldingen er korrigert utover dagen av informasjonsdirektøren i Norges vassdrags- og energiverk (NVE), Sverre Sivertsen. Han mener det er helt usannsynlig at det blir noen strømrasjonering til vinteren. Dette fordi markedet vil løse en eventuell knapphetssituasjon ved at prisene vil gå så mye opp at forbruket går ned.
Informasjonsdirektøren i NVE bekrefter således inntrykket av at strømprisene kan komme til å stige mye i løpet av vinteren. Dette fordi kraftselskapene har eksportert strøm med god fortjeneste når magasinene var fulle, og at norske forbrukere får økte regninger på høsten og vinteren når magasinstanden er lav og det må importeres kraft fra utlandet.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Det vises til at Statkraft i pressemelding av 17. oktober 2002 har beklaget den uttalelsen det vises til i spørsmålet. Det er Statnett som systemansvarlig og NVE som rasjoneringsmyndighet som har ansvar for å vurdere den til enhver tid gjeldende forsyningssituasjonen og om det kan bli rasjonering av strøm. Statnett og NVE har begge uttalt at det ut fra dagens situasjon ikke er noe som tilsier at det blir rasjonering.
Norge er en del av et nordisk kraftmarked der kraftutveksling mellom landene er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser. De nordiske landene har ulik sammensetning av produksjonen, og muligheten for kraftutveksling mellom landene gjør at vi blir mindre sårbare. Markedet legger til rette for gjensidig utveksling av kraft, der prisen bestemmes av de samlede produksjons-, forbruks- og overføringsforhold i Norden.
I Norge er 99 pst. av all kraftproduksjon vannkraft. Nedbør og tilsig varierer mye fra år til år, og vi er derfor svært sårbare for tørre år. Middelproduksjonen i det norske vannkraftsystemet ved normale tilsig over året er anslått til 118 TWh, men kan variere mellom 90 og 150 TWh. Disse store variasjonene er en stor utfordring for det norske kraftsystemet og betyr at Norge er avhengig av kraftutveksling med de øvrige nordiske land. Også i Norden som helhet er vannkraftens andel så stor at variasjoner i tilsig fra år til år isolert sett kan skape problemer for forsyningssikkerheten. Norden er derfor avhengig av en god kraftutveksling også med land utenfor Norden, og særlig med Tyskland.
Kraftproduksjonen i Norge var i august og september i år relativt høy, samtidig som vannmagasinene ble redusert som en følge av langt lavere tilsig enn normalt. Produsentene er blitt kritisert for at produksjonen ikke ble redusert i disse månedene. Hvordan tilsigene utvikler seg vet man kun i ettertid. Når kraftprodusentene tar sine produksjonsbeslutninger er det usikkerhet blant annet knyttet til framtidig tilsig og framtidige priser. Det er derfor i ettertid lett å kritisere produsentenes agering når denne usikkerheten er eliminert. Utviklingen i vannkraftproduksjonen i den siste tiden gir ikke grunn til å tro at markedet ikke fungerer, eller ikke håndterer kraftsystemet på en effektiv måte.
Prisene på de finansielle kontraktene som handles på Nord Pool for kommende vinter nå, tilsier at markedet ikke forventer en prisøkning i forhold til spotprisen slik den har vært de siste dagene. De finansielle kontraktene er kontrakter leverandørene inngår for å sikre seg mot framtidige økninger i kraftprisen, og uttrykker markedets forventning til prisutviklingen. Prisene på Nord Pool for kommende vinter er imidlertid noe høyere enn prisen det ble handlet til på i spotmarkedet i fjor vinter. Prisene på Nord Pool, slik de er akkurat nå, tilsier ikke at aktørene forventer økte priser utover vinteren. Sterk kulde i Norden eller på kontinentet til vinteren, eller lite nedbør, kan imidlertid raskt endre dette prisbildet. Jeg understreker at høye kraftpriser i seg selv ikke gir grunnlag for rasjonering, jf. Ot.prp. nr. 56 (2000-2001).
Departementet har i forbindelse med utarbeidelsen av dette svaret bedt NVE om uttalelse. I sitt svar av 23. oktober 2002 konkluderer NVE slik:

"NVE mener at markedet har fungert høsten 2002. Produksjonen i Norge i august og september kan forklares med utviklingen av magasinfylling og prisforventninger i hele det nordiske markedet.
NVEs beregninger viser at det ikke er sannsynlig med rasjonering selv om tilsigene skulle bli betydelig lavere enn gjennomsnittet.
Prisene på kraftbørsen i øyeblikket viser at aktørene ikke forventer økte priser utover dagens nivå gjennom vinteren. Dette kan imidlertid endre seg dersom vi skulle få sterk kulde og lite nedbør.
Med en stadig strammere kraftbalanse som vi nå ser utvikle seg, kan vi i årene framover regne med å få høyere priser og større svingninger i prisene enn det vi har vært vant til."

Konklusjon

Etter min vurdering fungerer markedet slik det skal. Myndighetene vil følge utviklingen i kraftmarkedet nøye framover. Slik situasjonen er nå, er det ikke noe som tilsier at det er behov for ekstraordinære tiltak.