Begrunnelse

Det er kjent at verneplanarbeidet forseres og det skal komme flere nasjonalparker neste år. Flere av de foreslåtte nasjonalparkene og landskapsvernområdene vil delvis ligge på privat grunn med betydelige næringsinteresser først og fremst knyttet til jord- og skogbruk. Ved å forsere verneprosessen med dagens regelverk, må en forvente sterkere konflikter mellom myndigheter og grunneiere enn det en kunne oppnådd med nytt regelverk.
I dag er det som kjent, helt forskjellige erstatningsregler for nasjonalparker og landskapsvernområder. For nasjonalparker/landskapsvernområder erstattes ikke det økonomiske tapet da det i utgangspunktet ikke foreligger erstatningsvern i lovverket. Områdene kan i teorien kreves erstattet etter naturvernloven § 20b, dvs. "i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger". I tråd med rettspraksis innebærer dette imidlertid at erstatningsbetingelsene ikke vil være oppfylt verken i nasjonalparker eller i landskapsvernområder, selv om det foreligger et påviselig økonomisk tap hos grunneier. For naturreservat erstattes det økonomiske tapet etter naturvernloven § 20 og § 20a, dvs. i samsvar med ekspropriasjonserstatningsloven. Her vil det være den materielle virkningen av vernereglene som legges til grunn, ikke om inngrepet formelt sett er en ekspropriasjon eller en rådighetsinnskrenkning.
Stortinget behandlet 11. juni 2002 Dokument nr. 8:42 (2001-2002) om endring av reglene for erstatning ved vern etter naturvernloven. Flertallet i energi- og miljøkomiteen sluttet seg til statsrådens forslag om å gi Biomangfoldlovutvalget tilleggsmandat for å behandle problemstillingen. Lovutvalget skal ikke levere sin innstilling før i oktober 2003, og med påfølgende høring vil det ta lang tid før det kan fremmes konkret forslag om likestilling av erstatninger for de aktuelle vernekategoriene. Den tiden virker lang i forhold til raske utvidelser av nasjonalparker og arbeidet med verneplaner.