Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:38 (2002-2003)
Innlevert: 22.10.2002
Sendt: 23.10.2002
Besvart: 30.10.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): I spørretimen onsdag 16. oktober 2002 stilte jeg spørsmål om Gjøvikbanens framtid med spesiell vektlegging på fjerning av dobbeltspor. Statsråden svarte bl.a. at "lokket som bygges over Etterstadskjæringen, ligger så høyt at det ikke vil forstyrre togframføringen". I dette området er det også satt pilarer i sporgangen. Pilarene hindrer utvikling av banen.
Vil statsråden gjøre nødvendige inngrep slik at det går an å gjenopprette dobbeltsporet på strekningen Oslo S - Grefsen?

Begrunnelse

Bakgrunnen for oppfølgingsspørsmålet er Regjeringens uttalte satsing på kollektivtrafikk. Dessuten påpeker statsråden i svaret til meg at en er avhengig av mange andre ting enn de 300 - 400 meterne for å ha god utnyttelse av kapasiteten på sporet. Hun legger også til at "ingenting er bedre enn om flere velger å reise med jernbanen på denne strekningen".
Gjøvikbanen er sprengt i rushtiden. Banen har for liten kapasitet. Dagpendlere fra Akershus og Oppland har døpt et område der toget passerer Kampen for "Venteru", og årsaken er at toget venter der hver dag. NSB står for 24 pst. av persontransporten mellom Gjøvik - Land - Toten og Oslo. Toget bidrar til å redusere presset i vegsystemet i Oslo. I 1997 brukte toget 110 min. mellom Oslo og Gjøvik. I 2001 125 min. I fylkesdelplanen Gardermoen - Mjøsbyene settes det som mål å redusere reisetida til 100 min.
Mange nye arbeidsplasser i Nydalen og stor boligutbygging ved Grefsen stasjon, samt mulig erstatning av Kjelsåstrikken med matebuss til Grefsen stasjon er eksempler på endringer i omgivelsene som kan føre til behov for å øke togkapasiteten til Oslo S.
Ifølge Oslo Sporveiers strategiplan for 1999 - 2016 skal det undersøkes muligheter for kombibane på Gjøvikbanen, avhengig av utbyggingsomfang for bolig og næringsliv. Oppland fylkeskommunes Strategi for utvikling av hovedvegsystem og jernbane av 15. februar 2002, finner at det er lønnsomt å satse på Gjøvikbanen. IC-tog Gjøvik - Drammen inngår i ønsket scenarium. Ett spor på søndre del av Gjøvikbanen er en flaskehals midt i det sentrale trafikkavviklingssystemet i Oslo. Det burde være av viktig strategisk betydning å ta vare på muligheten for dobbeltspor.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Dobbeltsporet på Gjøvikbanen i området ved Etterstad ble gjort om til enkeltspor som ledd i et samlet og nødvendig sporplangrep i forbindelse med byggingen av Gardermobanen. Det ble den gang lagt til grunn at enkeltspordrift på Gjøvikbanen i et så vidt kort linjeavsnitt som Etterstad - Kampen i liten grad ville redusere framføringskapasiteten på Gjøvikbanen totalt sett.
Kjøretidsreduksjoner og produktforbedringer på Gjøvikbanen kan oppnås med helt andre tiltak enn gjeninnføring av dobbeltspor ved Etterstad. Bygging av lokk over Etterstadskjæringen endrer ikke denne vurderingen. På denne bakgrunn ligger det ikke planer om gjenoppbygging av dobbeltsporet på Gjøvikbanen ved Etterstad i Nasjonal transportplan 2002-2011.
Problemer med venting for tog på Gjøvikbanen skyldes tilpasning til øvrig togframføring i morgenrushet på Oslo S. Dette skjer uavhengig av den enkeltsporede seksjonen ved Etterstad. Forsinkelser i øvrig togframføring vil gi følgeforsinkelser for tog på Gjøvikbanen. Jeg kan i denne forbindelse nevne at punktligheten for både lokal- og mellomdistansetogene på Gjøvikbanen ligger på et vesentlig høyere nivå enn for de øvrige banene i Oslo-området.