Skriftlig spørsmål fra Lodve Solholm (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:39 (2002-2003)
Innlevert: 22.10.2002
Sendt: 23.10.2002
Besvart: 30.10.2002 av miljøvernminister Børge Brende

Lodve Solholm (FrP)

Spørsmål

Lodve Solholm (FrP): Korleis kan ein på denne bakgrunn vedta verneplanen ved kongeleg resolusjon utan å legge saka fram for Stortinget til handsaming slik Stortinget ber om?

Vedlegg til spørsmål:

Fra:
Longyearbyen Arbeidsforening
Postboks 408
9171 Longyearbyen

Bankgiro:
4778 55 50176

Telefon:
79 02 11 14

Telefax:
79 02 13 09

Til:
Sysselmannen på Svalbard
Postboks 633
9171 Longyearbyen

Deres ref:
2001/00005a510/0

Dato:
Longyearbyen 18. oktober 2002


Plan for nye verneområder på Svalbard - høring

Viser til høringsbrev av 19. juli 2002. Longyearbyen Arbeiderforening har store innvendinger til verneforslaget, da vi mener det vil få store konsekvenser for bosettingen i Longyearbyen. Arbeidsplasser vil gå tapt og fastboendes fremtidige rekreasjonsmuligheter blir redusert.
I St.meld. nr. 22 bad Stortinget Regjeringen om å utarbeide forslag til verneområder på Svalbard der viktige landområder med biologisk produksjon sikres vern. Naturlig nok vil vern av områder med biologisk produksjon komme i konflikt med bosetting og næringsvirksomhet på Svalbard. Bosettingene på Svalbard er bygd rundt disse områdene.
Meddelelse nr. 158 fra Norsk Polarinstitutt ramser opp områder som peker seg ut som særlig aktuell å verne; Reindalen, Sassendalen, det meste av Dicksondalen og områdene omkring Nordfjorden, samt områdene rundt indre deler av Wijdefjorden. Wijdefjorden unnlater Longyearbyen Arbeiderforening å kommentere, da den er trukket ut av forslaget. Longyearbyen Arbeiderforening ser på verneforslaget som en oppramsing av det Norsk Polarinstitutt har uttalt ligger under de aktuelle områdene. Longyearbyen Arbeiderforening kan ikke se at St.meld. nr. 22 ber om at alle biologiske områder blir vernet.
Ut fra konsekvensutredningen vil ikke vernet i første omgang ha konsekvenser for annet enn mineraldrift i de aktuelle områdene. De kjente mineralforekomstene i Reindalen vil ut fra nyere undersøkelser sannsynligvis ikke kunne drives med tunnel fra Svea Nord.
Svea Nord, har ut ifra dagens produksjon, en levetid på maks 15 år. Det vil si at når Svea Nord er utdrevet vil det være slutt på den norske kulldriften på Svalbard, og med dette vil rundt 400 arbeidsplasser forsvinne. Hvilke konsekvenser dette vil ha på samfunnet i Longyearbyen er ikke omtalt noen steder i den foreslåtte verneplanen eller konsekvensutredningen. Longyearbyen Arbeiderforening kan ikke se at den foreslåtte verneplanen er i samsvar med Stortingets beslutning i 2001 som sier at den norske gruvedriften er en miljøforsvarlig virksomhet på Svalbard. Stortinget gav også uttrykk for at et allsidig næringsliv er viktig for norsk suverenitetsutøvelse for Svalbard. Longyearbyen Arbeiderforening mener bestemt at dette vil ha stor betydning for norsk Svalbardpolitikk.
Verneplanen antyder at den ikke vil ha konsekvenser for motorisert ferdsel, men den åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme formålet med fredningen. Med tilsvarende utferdsel som det er i områdene i dag, vil de snart ha samme grad av fredning som de tidligere vernede nasjonalparkene. Når en ser hvordan forvaltningsmyndighetene har opptrådt etter fredningen av Bjørnøya, hvor de få beboerne der er fratatt alle sine muligheter til fiske og fangst, er det ikke grunn til å tro at de vil være mer fleksible i forhold til det forslåtte vernet for resten av Svalbard.
Det kan se ut som om forslagsstiller gjør forskjell på norsk og russisk gruvedrift. Store Norske sine utmål er foreslått vernet som Nasjonalpark, og dermed har en sterk grad av vern. Russiske utmål er foreslått vernet som biotop verneområde, det vil si en langt svakere grad av vern.
Longyearbyen Arbeiderforening har i utgangspunktet vanskeligheter med å se hvilke konsekvenser verneforslaget vil få, for annet en den norske kullgruvedriften. Det kan se ut som om dette er en måte å omgå Svalbardtraktaten på. Verneforslaget vil ikke provosere de andre traktatlandene noe særlig, men norsk kullgruvedrift vil bli en saga blott.
Longyearbyen Arbeiderforening stiller seg kritisk til verneplanens betydning for lokalbefolkningens rekreasjonsmuligheter. Ferdselsområdene bli sterkt innskrenket. Bestemmelsen om forbud mot å plukke fossiler, reinsdyrhorn og bruk av drivtømmer er urimelig og ubegrunnet. Dette er uproblematisk og burde holdes utenfor vernereglene.
Konsekvensene av verneplanen er av en så viktig betydning for næringsliv og bosetting på Svalbard at den burde ha vært utredet bedre.
Til tross for at Stortinget har bedt om forslag til verneplan for Svalbard, skal de ikke behandle den. Longyearbyen Arbeiderforening forslår at planen blir behandlet i Stortinget og ikke i kongelig resolusjon. Dette for å sikre at verneplanen ikke kommer i konflikt med andre målsettinger i norsk Svalbardpolitikk.

Med vennlig hilsen
for Longyearbyen Arbeiderforening

Steinar Berthelsen
leder

Begrunnelse

Eg viser til handsaminga av St.meld. nr. 22 (1994-1995) der Stortinget bad om eit framlegg til verneplan for Svalbard: "Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til nye verneområder på Svalbard der viktige landområder med biologisk produksjon sikres vern."
Viser elles til brevet til Sysselmannen frå Longyearbyen Arbeidarforeining som følgjer vedlagt.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Som grunngjeving syner Lodve Solholm til Stortingets føresetnad ved handsaminga av St.meld. nr. 22 (1994-1995) der Stortinget bad om eit framlegg til verneplan for Svalbard: "Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til nye verneområder på Svalbard der viktige landområder med biologisk produksjon sikres vern."

Eg syner til at Stortinget samstundes også vedtok å be Regjeringa utarbeide ein plan for vern av Bjørnøya.

I St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard blei arbeidet om verneplanen for biologisk produktive område og vern av Bjørnøya omtalt. Ved handsaminga av meldinga sa komiteen seg nøgd med at Regjeringa om kort tid vil leggje fram ein verneplan for Svalbard. Komiteen stilte seg positiv til vern av Bjørnøya, og Regjeringa vedtok vern av Bjørnøya som naturreservat 16. august i år.

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) frå Miljøverndepartementet, side 79, varslar Regjeringa at den i 2002 vil leggje fram eit forslag til verneplan der viktige landområde med biologisk produksjon blir sikra vern slik Stortinget har bede om. Framlegga til verneområde og verneføresegner blir omtala i proposisjonen.

Verneplanen har no vore på høyring, og blir vurdert på bakgrunn av høyringsuttalane. Når proposisjonen er handsama av Stortinget, tar Regjeringa sikte på å vedta vern i tråd med dei føresetnadene Stortinget har lagt.