Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:40 (2002-2003)
Innlevert: 22.10.2002
Sendt: 23.10.2002
Besvart: 25.10.2002 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Når vil Regjeringen legge fram forslag om et forpliktende mål om at Norges andel fornybar energi skal øke gjennom å legge fram EUs direktiv om fornybar energi til behandling for Stortinget?

Begrunnelse

EU kom den 27. november 2001 med et direktiv som omhandler fornybar energi, det såkalte RES-direktivet. Direktivets overordnede målsetting er å øke bruken av elektrisitet fra fornybare kilder i EU. Fornybar energi inkluderer i henhold til direktivet alle nye fornybare energikilder og vannkraft. EU-landene har et mål om at fornybare kilder skal dekke 12 pst. av samlet energikonsum i 2010. Det er i den sammenheng anslått at fornybare kilder må stå for om lag 22 pst. av elproduksjonen mot 13,9 pst. i dag. Bakgrunnen for målene er i stor grad EUs Kyoto-forpliktelse.
Direktivet setter mål for hvert medlemsland i forhold til anvendelse av elektrisitet fra fornybare kilder hvor formålet er at denne andelen skal øke. Medlemslandene skal innen ett år etter at direktivet har trådt i kraft rapportere til Kommisjonen om nasjonale mål for økningen i bruk av fornybare energikilder de neste 10 årene. Rapportene skal oppdateres hvert 5. år. De nasjonale målene er indikative, men dersom oppnådde resultater ikke samsvarer med disse kan innføring av bindende mål senere bli aktuelt.
Utenriksdepartementet har vurdert dette direktivet til å være EØS-relevant.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: EUs direktiv om fremme av elektrisitet, basert på fornybare energikilder i det indre elektrisitetsmarked, ble vedtatt 27. september 2001. I direktivet er det fastsatt et mål om at konsum av elektrisitet, basert på fornybare energikilder, skal øke til 22,1 pst. av samlet elektrisitetsforbruk i EU innen 2010. I 1997 var denne andelen 13,9 pst. Direktivet forplikter medlemslandene til å fastsette indikative nasjonale andelsmål.

Norge er i en svært spesiell situasjon i og med at elektrisitetsproduksjonen i dag i all hovedsak er basert på fornybare energikilder. I år med normal produksjon er Norge avhengig av import for å dekke innenlands forbruk av elektrisitet. I 1997, som var nær et gjennomsnittsår både når det gjelder nedbør og temperatur i Norge, stod fornybar elektrisitet for om lag 96 pst. av samlet elforbruk. Sammenliknet med land som har et lavere utgangspunkt, vil det være vesentlig mer krevende for Norge å øke sin andel.

Dersom Norge innlemmer direktivet i EØS-avtalen må det legges opp til en virkemiddelbruk som sikrer at målet nås. EU-landene står i dag fritt, innenfor rammen av EUs statsstøtteregler, til å velge virkemidler for å fremme fornybar energi. Spørsmålet om framtidig harmonisering av virkemiddelbruken er imidlertid reist i direktivet, og mye kan peke i retning av en utvikling av et internasjonalt pliktig sertifikatmarked for fornybar elektrisitet. Norsk deltagelse i slike sertifikatmarkeder er drøftet i gassmeldingen, som vil bli lagt fram for Stortinget om kort tid.

Departementet har innledet en dialog med EU-kommisjonen om hvordan Norges særlige utfordringer kan ivaretas innenfor rammen av direktivet. Departementet har imidlertid sett det som naturlig at konkrete diskusjoner om et norsk mål avventer Stortingets behandling av framlegget om sertifikater.