Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:42 (2002-2003)
Innlevert: 23.10.2002
Sendt: 23.10.2002
Besvart: 29.10.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): De nye reglene i straffeprosessloven om isolasjon trådte i kraft 1. oktober. Formålet med lovendringen var å innskjerpe bruken av isolasjon i varetekt som Norge har fått gjentatt kritikk for fra Europarådets torturovervåkingskomité, i og med at total sosial avsondring påfører fangene store psykiske påkjenninger.
Hva gjør kriminalomsorgen og påtalemyndighetene for å sikre at de nye reglene blir praktisert slik at den faktiske bruken av isolasjon innskrenkes i tråd med forutsetningene?

Begrunnelse

Etter de nye reglene om delvis isolasjon er det forutsatt at siktede skal få ha fellesskap i fengselet, men at retten eller politiet skal kunne angi hvem han ikke skal ha adgang til fellesskap med. Enkelte varetektsavdelinger har imidlertid ikke fasiliteter for fellesskap mellom innsatte, hvilket medfører at siktede blir holdt fullt isolert på tross av kjennelse om delvis isolasjon. Dernest har enkelte politidistrikter begynt å definere hvem siktede på delvis isolasjon kan ha samvær med, i stedet for å definere hvem de skal være utelukket fra fellesskap med. Dette med den konsekvens at fellesskapsadgangen blir illusorisk.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Lovendringene om varetekt i isolasjon vil sikre en bedre behandling av spørsmålet om hvorvidt en varetektsinnsatt skal undergis hel eller delvis isolasjon. Lovendringene vil ventelig også føre til begrenset bruk og varighet av isolasjon, ikke minst ved bruk av tidsfrister ved fullstendig isolasjon.

Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengslinger i overensstemmelse med rettens kjennelse og påtalemyndighetens beslutninger. En kjennelse om delvis isolasjon med eventuell beslutning fra påtalemyndigheten vedrørende hvilke innsatte den fengslede skal utelukkes fra samvær med, kan ha svært ulikt innhold. Ytterpunktene vil være fra at han nektes samvær med én person til at han bare gis rett til samvær med én person eller noen få personer.

Kriminalomsorgen stiller varetektsplasser til disposisjon for politiet. Etter straffegjennomføringsloven § 47 skal varetektsinnsatte søkes plassert nær hjemstedet. I tillegg må varetektsinnsatte plasseres slik at vedkommende får adgang til fellesskap med andre innsatte utover de begrensninger rettens beslutning om delvis isolasjon medfører, eventuelt også påtalemyndighetens beslutning. I Norge har vi som kjent ikke egne varetektsfengsler, og slikt samvær kan derfor også bety samvær med domssonere.

De nye reglene trådte i kraft 1. oktober i år, og det er en viktig og prioritert oppgave for kriminalomsorgen å følge opp praktiseringen av det nye regelverket, slik at skillet mellom fullstendig og delvis isolasjon viser seg i praksis og at de nye bestemmelsene for øvrig følges opp i praksis.

Straffegjennomføringsloven § 46 andre ledd, jf. § 2 andre ledd vedrørende negative virkninger av isolasjon er fulgt opp med omfattende retningslinjer for behandling av varetektsinnsatte slik at skadelige følger av isolasjon kan forebygges. Straffegjennomføringsloven § 49 om arbeid, opplæringsprogram og andre tiltak gjelder ikke direkte varetektsinnsatte underlagt isolasjon, men retningslinjene understreker at det skal legges til rette for at denne gruppen innsatte kan delta i aktiviteter av ulikt slag.

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har for øvrig nylig orientert samtlige fengsler og regioner om de nye lovbestemmelsene. Som en følge av de nye lovbestemmelsene, vurderes nå behovet for endrede retningslinjer til straffegjennomføringsloven vedrørende fellesskap for varetektsinnsatte.

Også politi- og påtalemyndighet følger selvsagt opp de nye reglene, og disse praktiseres, ifølge Politidirektoratet, etter lovgivers intensjon.

Riksadvokaten arbeider for øvrig for tiden med et rundskriv som inneholder direktiver i tilknytning til de nye reglene om isolasjon.