Skriftlig spørsmål fra Jan Simonsen (Uav) til justisministeren

Dokument nr. 15:56 (2002-2003)
Innlevert: 25.10.2002
Sendt: 28.10.2002
Besvart: 31.10.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Jan Simonsen (Uav)

Spørsmål

Jan Simonsen (Uav): I Innst. S. nr. 113 (1999-2000) bad en enstemmig justiskomité departementet vurdere å foreta en vurdering av forskrifter, praksis og sammensetningen av voldsoffererstatningsnemnda, begrunnet med at tolkningen av forskriftene til loven om voldsoffererstatning førte til en praksis som gjorde det vanskelig å få erstatning i saker uten kjent gjerningsmann.
Vil justisministeren sørge for at dette blir fulgt opp?

Begrunnelse

Flere avisoppslag i det siste tyder på at det i dag er enda vanskeligere enn tidligere å få voldsoffererstatning når det ikke finnes en kjent gjerningsmann. Dette blir også bekreftet gjennom samtaler med Foreningen for Voldsofre.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Stortinget bad 7. mars 2000 Regjeringen "foreta en samlet gjennomgang av nasjonale og internasjonale tiltak som kan styrke voldsofrenes situasjon, og legge fram konkrete tiltak", jf. Innst. S. nr. 113 (1999-2000). I Ot.prp. nr. 4 (2000-2001) Om lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. ble det foretatt en slik gjennomgang, i tillegg til at det ble fremmet forslag om en voldsoffererstatningslov. Lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) trådte i kraft 1. juli 2001.
Vilkårene i voldsoffererstatningsloven er de samme uavhengig av om gjerningspersonen er kjent eller ikke. Den som er oppgitt som skadevolder er etter loven ikke gitt partsstatus i forbindelse med vedtak om tilkjennelse av voldsoffererstatning til skadelidte. Dette vil bl.a. redusere ulempene for skadelidte, jf. Ot.prp. nr. 4 (2000-2001), side 27, første spalte, andre avsnitt. Departementet har ingen holdepunkter for å legge til grunn at det er vanskeligere å få voldsoffererstatning når gjerningspersonen er ukjent.
Jeg har imidlertid merket meg flere avisoppslag om voldsoffererstatningsordningen den senere tiden. På denne bakgrunn vil departementet sette i gang et arbeid for å undersøke praktiseringen av voldsoffererstatningsordningen. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte i løpet av 2003, og om nødvendig komme med forslag til endring av loven.
Jeg vil imidlertid understreke at den nye loven bare fullt ut kommer til anvendelse der den straffbare voldshandlingen er begått etter at loven trådte i kraft. De øvrige sakene behandles fortsatt etter den tidligere forskriften om voldsoffererstatning. Det vil si at det foreløpig er relativt få saker som er avgjort og klagebehandlet etter den nye loven. Det vil derfor kunne ta minst et par år før det foreligger tilstrekkelig mange saker som kan gi et riktig bilde av hvordan loven virker.