Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:57 (2002-2003)
Innlevert: 25.10.2002
Sendt: 28.10.2002
Besvart: 04.11.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Vil det bli gjennomført en ny vurdering av TETRA i forbindelse med nytt nødsamband, og hva er kriteriene som departementet har lagt til grunn for valg av teknisk løsning for nødsamband?

Begrunnelse

I den senere tid er det fra ulikt hold framkommet opplysninger som tyder på at TETRA-prosjektet er mindre egnet som nødsamband enn andre alternativ, ut fra økonomiske og andre hensyn.
Kritikere har hevdet at det er mulig å bygge ut et lukket trådløst kommunikasjonssystem for nødetatene basert på eksisterende teknologisk struktur. Her er også Kongsberggruppens MRR-system et meget godt alternativ.
Teknologirådet uttaler at TETRA vil være dyrt å innføre og drifte, samt at andre løsninger kan dekke behovet for nødsamband. Selv om TETRA har litt lengre rekkevidde enn GSM-systemet, må man bygge 1 500 - 2 000 basestasjoner for å dekke fjell- og fjordlandet Norge. Dette gir en samlet prislapp for TETRA på 5 mrd. kr, samt rundt 500 mill. kr i året til drift. Kostnadsmessige hensyn tilsier derfor at TETRA først vil innføres i de større byene.
TETRA har meget begrenset digital kapasitet, større datamengder må uansett gå over andre nett. Ved bruk av dagens GSM-nett, et eventuelt GSM-R-nett og et UMTS-nett, kan nødetatene sikres trafikkprioritet ved at teleoperatørene under gitte omstendigheter pålegges å overlate all trafikk på en bestemt basestasjon til nødetatene.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: 1. Valg av teknologi for nødsamband

Justisdepartementet koordinerer arbeidet med nytt samband for nødetatene. I samarbeid med etatene har vi vurdert alternative teknologier. Grunnlaget har vært de spesielle krav til samband som nødetatene stiller. Etatene har selv konkludert med at TETRA-teknologien tilfredsstiller disse brukerkravene i større grad enn andre teknologier. Et viktig moment er også den trygghet det gir at TETRA er under innføring i en rekke andre land, slik at risikoen ved å velge samme løsning i Norge vurderes som liten.
Påstander tidligere i år om at GSM-baserte løsninger for nødetatene ville bli langt billigere, har ført til en ny gjennomgang av alternative teknologier. Det er gjort flere nye analyser av disse påstandene både i Norge og i Sverige. Prosjektgruppen og nødetatene har imidlertid kommet til samme konklusjonen som før.
I tillegg arbeider en interdepartemental arbeidsgruppe med representanter fra JD, SD, NHD og FIN med saken. Arbeidsgruppen har blant annet underlagsmateriale fra konsulentselskapene Gartner og Stelacon, samt uttalelser fra både Telenor Mobil og NetCom. Dette materialet viser at en GSM/GSM-R/UMTS-basert løsning ikke vil kunne tilfredsstille brukerkravene og at et slikt valg er svært risikofylt. Den svenske rapporten viser også at alternativene til TETRA er flere milliarder kroner dyrere. GSM-R, som trolig kan tilfredsstille mange av kravene, er dessuten bare tenkt utbygget langs jernbanen. Etablering av radiodekning for nødetatene gjennom GSM-R vil kreve høyere investeringer enn TETRA.
Arbeidsgruppen har ikke avsluttet sitt arbeid.

2. Forsvarets MMR-system

Forsvarets taktiske mobilradiosystem Multi Role Radio (MRR) er utviklet til bruk i militær sammenheng, og tar ikke sikte på å imøtekomme nødetatenes operative behov. MRR-systemet har ikke utplasserte basestasjoner på landsbasis, men er primært beregnet for kommunikasjon lokalt mellom mobile enheter. Kun i områder med faste militære installasjoner kan brukere i telefonnettet nås uten at det rigges opp en egen forbindelse på stedet. Etablering av slik forbindelse vil ta uakseptabelt lang tid for nødetatene. I motsetning til i TETRA kan brukerne av MRR ikke lytte og snakke samtidig. Et operativt nødsamband krever forhåndsetablert, landsomfattende dekning, fast overgang til telefonnettet og mulighet for gruppesamband over store geografiske områder. Dagens MRR-system tilfredsstiller heller ikke nødetatenes krav til kapasitet, rask oppkobling eller utalarmering av personell i hjemmevakt.
MRR-apparatene er ikke hensiktsmessige for operativt bruk i nødetatene. En MRR-radio veier i bærbar versjon ca. 5 kg. Systemet skal kompletteres med et håndholdt apparat (LFR) med en svært lang antenne som vil veie ca. 850 g. TETRA-apparater veier fra ca. 200 - 600 g, avhengig av type. Et TETRA-apparat koster langt mindre enn et LFR-apparat (etter dagens priser ca. 20 pst. av MRR).
Bildet under viser fra venstre en TETRA-radio, en LFR-radio og en bærbar MRR.

3. Pris for nødsambandet

Nåværende planer for TETRA-utbyggingen med ca. 1 700 basestasjoner gir bedre radiodekning på landsbasis enn GSM-systemet. I tråd med hva som er gjort i Finland skal stasjonene innplasseres i eksisterende rom og master. Utbyggingen, inkludert apparater, antas å koste ca. 3,5 mrd. kr, ikke 5 mrd. kr. Driftsutgiftene antas, med basis i tall fra tilsvarende system i Finland, å bli 200 - 300 mill. kr pr. år, ikke 500 mill. kr. En svensk undersøkelse nylig har bekreftet at utbygging av TETRA er rimeligere enn alternativene.

4. Datakapasitet

Nødetatenes behov for datakommunikasjon er oppgitt til hovedsakelig å gjelde oppslag i tekst- og bildedatabaser samt overføring av EKG og kjøretøyposisjon. Overføringshastighetene i TETRA er tilstrekkelige til å dekke dette behovet. Standardiseringsorganet ETSI, som har ansvaret for TETRA, arbeider mot å øke datahastigheten noe. Dersom brukerne i framtiden skulle få behov for overføring av informasjon som krever svært høy datahastighet (video), må TETRA suppleres med annen teknologi lokalt (WLAN).

5. Trafikkprioritet i GSM/GSM-R/UMTS-nettet

Nødsamband, basert på de kommersielle mobiltelefonsystemene, vurderes ikke som en farbar vei. Systemene tilbyr bl.a. ikke gruppekommunikasjon, den kommunikasjonsformen som brukes operativt daglig og ved større ulykker. Det er rett nok mulig å tenke seg at operatørene for de kommersielle systemene i en gitt situasjon pålegges å overlate all trafikkapasitet i et område til nødetatene, men en slik løsning vil kun dreie seg om vanlige mobilsamtaler.
Innføring av gruppekommunikasjon er komplekst, og det forutsetter vesentlige tekniske endringer på et område der det ikke finnes tilstrekkelig med standarder. Videre må de kommersielle mobiltelefonsystemene styrkes radikalt kapasitetsmessig over hele landet. Dette innebærer et særnorsk valg med høy risiko og høye kostnader i forhold til en TETRA-utbygging. Videre synes det klart at teleoperatørene sterkt vil motsette seg å bli instruert i denne sammenheng av frykt for å forringe tjenestetilbudet til over 3 millioner vanlige mobilbrukere for å kunne prioritere 50 000 krevende brukere i nødetatene.

6. Konklusjon

Å basere et særnorsk nødnett på et konglomerat av ulike tekniske løsninger vil gi store utviklingskostnader og er svært risikabelt, som flere har påpekt. Det vil sannsynligvis også bli langt dyrere. I tillegg finnes ikke egnet brukerutstyr å få kjøpt. Nødetatene etterspør et sikkert nett der standardisert brukerutstyr kan kjøpes i et konkurransemarked. Vi vurderer imidlertid å lage et anbudsunderlag for byggingen av nødsambandet som gjør det mulig for leverandører som mener å tilfredsstille brukerkravene, gjennom alternativ teknologi å tilby sine løsninger i konkurranse med TETRA-løsninger.